Legatet er opprettet av Finn Askevold til fremme av psykoanalytisk / psykosomatisk forskning.

Avkastning av legatet skal brukes til utdeling av årlig stipend til psykosomatisk og / eller psykoanalytisk forskning, primært til klinikere (enkeltpersoner). Det må framgå av søknaden hva pengene skal brukes til, en beskrivelse av prosjektet som gjør det mulig å vurdere den faglige kvaliteten av dette, samt en dokumentasjon på at søkeren er kliniker (ferdig med utdannelsen). Det gis støtte til å gjennomføre forskning og skrivearbeider, som å kjøpe seg fri fra ordinært arbeid, men ikke til støttefunksjoner som reiser, PC’er, konferanser o. l.

Søknadens bør inneholde en tittel og en beskrivelse prosjektet, en bakgrunn om hvorfor det er relevant, kort beskrivelse av formål/problemstilling, design, utvalg, metode og tidsplan. Inkluder etiske vurderinger, når dette er relevant. Det bør foreligge en plan for publisering. Der det gis midler bør Askevolds legat nevnes i «Acknowledgement».

Stipendet deles ut på julemøtet i Norsk psykoanalytisk forening.

Eventuelle spørsmål angående søknaden kan rettes til Steinar Lorentzen, telefon: 90029788

Søknadsfrist er 1. oktober 2024

Søknaden sendes Norsk psykoanalytisk forening, Fr. Nansens vei 17, 0369 Oslo.

Foredraget har form av en dialog mellom kunsthistoriker/kritiker Mona Pahle Bjerke og psykolog Torbjørn Liaaen, hvor de sammen utforsker seksualitetens plass og uttrykk i ulike faser av psykoanalysens utvikling og kunsthistorien. 

Mona Pahle Bjerke er kunsthistoriker, kritiker og høyskolelektor ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun er mangeårig kunstanmelder i NRK, og har også skrevet for en rekke andre publikasjoner. 

Torbjørn Liaaen er privatpraktiserende psykolog, gruppeanalytiker, veileder/læreterapeut ved Institutt for psykoterapi og kandidat ved Norsk psykoanalytisk institutt. 
Billetter selges via TicketCo fra 1. mars.

Speil av Tarkovskij blir ofte beskrevet som en personlig og biografisk film. Den kombinerer elementer som minner, drømmer og fantasier.

Hovedpersonen ligger for døden og tenker tilbake på et liv som er i ferd med å gå tapt. Han minnes sin barndom og sønnen, sin mor og konen han er skilt fra. Han tenker både på private erfaringer, men også kulturelle hendelser. Vi følger hovedpersonens indre bilder i den rekkefølge de dukker opp i hans hukommelse. Kamerat er så å si plassert i hovedpersonens ubevisste. 

I foredraget etter filmen vil psykoanalytiker og psykologspesialist Anders Flækøy Landmark snakke om filmen og dets unike mulighet til å utforske indre bilder, kreativitet og forholdet mellom indre og ytre verden. Filmen kan sees på som en mosaikk og et forsøk på å skape mening i eget liv. Det å dvele ved minner og indre bilder kan være en måte å oppleve nærhet på, til det som har vært og allerede er tapt.

Billetter på cinemateket.no

Erik Stänicke, psykoanalytiker, forfatter, forsker og professor ved Universitetet i Oslo kommer til Freuds bar (på turnè) på Litteraturhuset i Trondheim 19. april 2024 for å snakke om «Psykoanalysen etter Freud – et levende fag».

[show_more =»Les mer» less=»» color=»#0066CC» list=»»»]

En veletablert myte er at psykoanalyse er synonymt med Freud. Allerede under Freuds levetid utviklet analytikere nye teorier, noe som har fortsatt helt opp til vår samtid. Erik Stänicke vil snakke om noen utvalgte teorier fra psykoanalysen – spesielt fra Klein, Winnicott og Bion – for å vise bredden og mangfoldet i psykoanalytisk teori. Han vil også vise hvordan disse teoriene fra 2. og 3. generasjons analytikere har ledet til moderne tilknytningsforskning og mentaliseringsbasert terapi.

Billetter til arrangementet selges via Litteraturhuset i Trondheim, se https://litteraturhusetitrondheim.no

[/show_more]

[show_more =»Les mer» less=»» color=»#0066CC» list=»»»]

Det går en bølge av uhygge gjennom verden. Det som tidligere var skjult skyller inn over oss. Det undertrykte, primitive og avskyelige. Med ett er det over oss og vi kjenner det igjen, som et fjernt, men virkelig minne. Samtidig har dette skremmende kjente noe fremmed og merkelig tiltrekkende ved seg.

Nitten år etter at John Ajvide Lindqvists ikoniske skrekkroman Håndtering av udøde kom ut i Sverige, er romanen om de udøde blitt til en norsk film av regitalentet Thea Hvistendahl. Manus har hun skrevet sammen med Lindqvist, og filmens handling er flyttet til Oslo.

Håndtering av udøde foregår over noen intenst varme sommerdager. Et merkelig elektrisk felt dukker opp i Oslo og byens beboere rammes av kollektive migrene-anfall. Tv-er, lyspærer og elektronikk bryter sammen, og plutselig er alt over. Bortsett fra én ting: hendelsen har gjenoppvekket de nylig avdøde. Den amerikanske psykoanalytikeren Rollo May skrev: Vi lever i angstens tidsalder. Og allerede fra første bilde er Hvistendahls film nedsunket i dette: en stillfaren poetisk skrekk. Vi ser skrekken og undringen i små bevegelser, i blikk, i det usagte, til å begynne med.

Hvistendahls ensemble-film handler om hvordan vi som individer og som samfunn forholder oss til frykten for døden. Filmen har en nygotisk sensibilitet og tilhører en ny bølge av mørke og ambisiøse sjangerfilmer, men det er også en overraskende varm og rørende film. Det er en film om sorg og kjærlighet og frykt i nære relasjoner. Og det er en film som ser på hvordan storsamfunnet reagerer på det ukjente. 

FOREDRAG ETTER FILMEN 

Etter filmen holder Nikolaj Frobenius foredraget «De udødes retur». Nikolaj Frobenius er forfatter. Han er utdannet ved London College of Printing og har skrevet romaner, filmmanus, essays og dramatikk, blant annet Jeg skal vise dere frykten, en roman om Edgar Allan Poe, og spillefilmen Insomnia. Han bor og skriver i Oslo.  

[/show_more]

Portrett av den kjente østerrikske psykoanalytikeren. Foredrag ved Torberg Foss etter filmen. 

[show_more =»Les mer» less=»» color=»#0066CC» list=»»»]

Denne filmen er en dramatisert dokumentar, basert på Sigmund Freuds private brev der han beskriver sin barndom og ungdom, og sine senere erfaringer som ektemann og familiemann. Vi følger Freud fra barndommen i Freiberg (som den gang lå i dagens Tsjekkia), til Wien og giftermålet med Martha, familiens tvungne reise fra Østerrike på 1930-tallet og erfaringene fra eksilet i London, der Freud døde i 1939.

Ved å ta utgangspunkt i de selvbiografiske skildringene i brevene gis publikum mulighet til å reflektere over hvorfor Freud ble Freud. En sentral skikkelse i livet hans var den yngste datteren Anna, som selv ble en fremtredende psykoanalytiker. Hun var en slags assistent og arkivar for Freud, og samlet mye av materialet filmen baserer seg på og som i stor grad ikke har blitt offentliggjort før. Slik får vi et unikt innblikk i livet til en mann som med sin utvikling av en teori om hvordan den menneskelige psyken fungerer, også kunne finne nye behandlingsmetoder for de mentale lidelser man tidligere stod helt maktesløse ovenfor. 
Selv om psykoanalysen først og fremst angår forholdet mellom pasient og behandler, ble Freuds innsikter ganske raskt tatt opp i kulturen. Slik kom den, gjennom både kunst og litteratur, også til å påvirke oss i hvordan vi forstår oss selv.
Etter filmen vil psykoanalytiker Torberg Foss holde foredraget: «Psykoanalysen: i spennet mellom divan og kultur».

Billetter på Cinemateket.no

[/show_more]

[show_more =»Les mer» less=»» color=»#0066CC» list=»»»]

Psykoanalysen har alltid kretset rundt spørsmål om hva som både former og frigjør mennesket. Under viktoriatidens strenge moralske kodeks åpnet Freud opp for å lytte til det subjektive ubehaget som oppstår når hjertet er lagt i for stramme lenker. I dag er kanskje hjertet plassert i for løse og flytende rammer. Spørsmålene om hva som former og frigjør individet krever derfor andre svar enn tidligere.

Tre psykologer er i høst aktuelle med bøker som tematiserer grenser og frihet i familiene. Psykoanalytiker Line Marie Warholm har skrevet boken «Foreldrerevolusjonen» og Ida Holth og Per Are Løkke er aktuelle med «En håndbok for ungdom med vanskelige foreldre». Begge bøkene er inspirert av psykoanalytisk tenkning og tematiserer spørsmål om grenser, frigjøring og barns utvikling fra to forskjellige vinkler. Warholm fremhever betydningen av at foreldrene gjenvinner sin autoritet i en verdistyrt tilnærming til oppdragelsen. De unge trenger tydeligere rammer å utvikle seg innenfor, skriver hun. Holth og Løkke løfter frem ungdomstidens viktigste tema, nemlig løsrivelsen fra foreldrene. Det kan synes som at vår kulturs intense blikk på ungdommens psykiske helse er blind for hvordan ungdom utvikler identiteten sin i nettopp adskillelsen fra foreldrene. Begge bøkene problematiserer en voksen kultur som søker evig ungdom.

Forfatterne vil først presentere bøkene, for så å plassere dem i dagens kulturelle kontekst. Trenger vi å hente opp igjen farsautoriteten? Deretter vil de ta for seg hva popularisering av psykoanalytisk tankegods kan bidra med i dag. Mister psykoanalysen sin kraft når den populariseres?

Med seg på scenen har de litteraturviter og gestaltterapeut, Elisabeth Løvlie, som vil lede samtalen med forfatterne.

Ingensteds, Brenneriveien 9, 0182 Oslo

Billetter kr. 200,- / student kr. 100,-
Billetter kan du kjøpe her:

[/show_more]

[show_more =»Les mer» less=»» color=»#0066CC» list=»»»]

Norsk psykoanalytisk forening utgir sammen med de andre nordiske psykoanalytiske foreningen The Scandinavian Psychoanalytic Review.

Her deler vi en lenke til en artikkel av Linda Johanne Rolfsen (bak betalingsmur)

https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/01062301.2023.2247885

Er du nysgjerrig på tidsskriftet, ligger det også flere artikler åpent ute.

[/show_more]