Norsk psykoanalytisk forening utgir sammen med de andre nordiske psykoanalytiske foreningen The Scandinavian Psychoanalytic Review.

Her deler vi en lenke til en artikkel av Linda Johanne Rolfsen (bak betalingsmur)

https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/01062301.2023.2247885

Er du nysgjerrig på tidsskriftet, ligger det også flere artikler åpent ute.

»

Caroline Schweigaard Nicolaysen vokste opp i Kristiania. Hun studerte medisin og ble cand.med. høsten 1930, som den eneste kvinne i kullet. Hun kom inn i en krets av radikale studenter som hadde en gryende interesse for psykoanalyse med bl a Trygve Braatøy og Karl Evang. I slutten av 1920-årene ble hun et av de meget få kvinnelige medlemmer av den venstreradikale studentgruppen Mot Dag, og hun gjorde seg bemerket som en aktiv offentlig debattant og foredragsholder og var viseformann i Det norske Studentersamfund. I likhet med Evang og Chris Bruusgaard m.fl. var hun meget opptatt av forholdet mellom helse og sosiale levekår, samt behovet for prevensjons- og seksualopplysning. Endringen av navnet fra Caroline til Nic var i tråd med en personlig selvstendiggjøring til en moderne kvinne med vilje til å gjøre seg gjeldende i samfunnet.

Med en helt spesiell utstråling som ung var hun allerede midt i tjueårene portrettert i tre norske romaner – Syndere i sommersol og En dag i oktober av Sigurd Hoel og Underveis av Helge Krog. 

I 1927 begynte hun i psykoanalyse hos professor Harald Schjelderup, på grunn av tidvis depresjon. Hun besluttet selv å spesialisere seg innen psykoanalyse. 1928 studerte hun tre måneder ved Clinique Charcot i Paris, deretter drog hun til Berlin for et lengre studieopphold. Hennes læreanalytikere var Salomea Kempner, Karen Horney og Otto Fenichel; senere også Wilhelm Reich. Samtidig som hun gikk i læreanalyse, fulgte hun den legendariske gestaltpsykologen professor Wolfgang Köhlers forelesninger ved Berlins universitet. Som lege og psykiater hadde hun dermed en meget sterk bakgrunn, med noen av århundrets fremste fagpersoner som nære lærere og veiledere.

Etter 2- verdenskrig spilte Nic Waal en sentral rolle i arbeidet med å bygge opp barne- og ungdomspsykiatri som egen disiplin her i landet, samt å bidra spesielt med spedbarnsobservasjonsutdanningen i den barnepsykoanalytiske utdanningen. Psykoanalysens fokus på barndom og betydningen av en fordomsfri og mindre autoritær barneoppdragelse førte til et styrket teoretisk og faglig fokus på barnepsykiatrien. Waal var her samtidig med sentrale navn i utlandet, som Anna Freud og Melanie Klein i Storbritannia og Benjamin Spock i USA. Hun var også inspirert av The Tavistock Child Guidance Clinic i Storbritannia.

Hennes faglige nyvinning var en kombinasjon av psykoterapeutisk diagnostikk og behandling med kroppslige avspenningsteknikker, kalt WSP-metoden – Waals metode for somatisk psykodiagnostikk. Hele livet forfektet hun tanken om at kroppslig og mental helse var nært forbundet, at psykiske konflikter kunne sette seg i kroppen som mønstre av muskelspenninger og stivhet, og at begge deler måtte behandles under terapi. Et annet tema hun alltid var nøye med å vektlegge, var den nære forbindelsen mellom sosiale og mentale forhold, hvordan hva som fremstod som psykiske konflikter ofte kunne være resultat av frustrerende levekår. Nic Waal var sentral i Oslo Byes Vels boligundersøkelse i hovedstaden 1948, der hun gav mentalhygieniske anbefalinger for den storstilte boligbyggingen i etterkrigstiden.

Selskabet for Oslo Byes vel opprettet ordningen med blå emaljeskilt med kulturhistorisk tekst på en rekke viktige bygninger. Pr i dag er det ca 450 blå skilt, de fleste beskrevet i boken «Blått skilt i Oslo». 

Norsk psykoanalytisk forening sender stolt de varmeste tanker til Nic Waal sitt minne.

»

Institutt for Psykoterapi og Norsk psykoanalytisk institutt tilbyr kurssekvens over halvannen til to år til Obligatorisk program i spesialiteten voksenpsykologi for psykologer. Programmet ekvivalerer med NPFs program.

Programmet er bygget opp etter målbeskrivelsen for det obligatoriske programmet i spesialiteten i voksenpsykologi, revidert i 2018. Det vil være 6 kullsamlinger á to dager over halvannet – to år.

Innhold i kursene vil omhandle: utredning og diagnostisering, behandling; affektive lidelser og angstlidelser, akutte tilstander og traumer, personlighetsforstyrrelser og komplekse tilstander, alvorlige psykiske lidelser og spesialistrollen.

Kursene består av en blanding av obligatorisk lesing på forhånd, diskusjon av teori, praktiske eksempler og veiledningssekvenser som kursdeltakerne forbereder. Alle lærerne er erfarne psykodynamiske psykoterapeuter og/eller psykoanalytikere.

Opptak forutsetter gjennomført fellesprogram, at man er i relevant praksis og har samtidighet i praksis, veiledning og kurs. Det stilles krav til et valgfritt program til denne spesialiteten. For øvrig viser vi til Psykologforeningens hjemmeside vedr. spesialistordningen.

Oppstart i januar 2024.

Søknadsfrist til 15.10.2023. Bindende påmelding til hele programmet.
Kursavgift blir fastsatt til høsten og vi følger priser på tilsvarende kurs hos Norsk Psykologforening.

Deltakerantall: maks 24, etter førstemann-til-mølla-prinsippet.

Påmelding er bindende, og deltagelse på alle samlingene er obligatorisk.

Les mer og finn søknadsskjema på hjemmesiden til Institutt for Psykoterapi her:

»

Peter Jansson er forfatter, filosof og privatpraktiserende psykoterapeut og psykoanalytiker i Göteborg. Janssons forskningsfelt er i skjæringspunktet mellom psykoanalyse og kultur (kunst, film og litteratur) der han har publisert artikler og bokkapitler med en forankring innen en Freudiansk, Lacaniansk og eksistensialfilosofisk tradisjon. Jansson har skrevet boken Själens krypta: Några tankar om Karin Boyes Kris (2018) og er nå i sluttfasen av en større bok om filmskaperen Krzysztof Kieślowski og har et pågående skriveprosjekt om den italienske kunstneren Caravaggio.  

Billetter på TicketCo:

»

Når: fredag 24. november kl. 09.00 – 16.00
Sted: Norsk psykoanalytisk institutt, Fridtjof Nansens vei 17, 0360 Oslo (Majorstuen) 

Seminaret er åpent for psykologer og psykologspesialister, leger, psykiatere og allmennleger. Videregående studenter på psykologi og medisin er også velkommen. Det er plass til 28 deltagere. 
Påmelding, «først til møllen» innen 1. november, via mail til post@psykoanalyse.no .
Påmelding er bindende. Pris kr 2500 inkl. lunsj.
Påmeldingen skal inneholde navn, tittel, e-post, fakturaadresse – husk org.nummer, Resh-nummer, kostnadssted eller tilsvarende hvis arbeidsgiver skal betale fakturaen.

Seminaret er godkjent fra Psykologforeningen som 7 timers vedlikeholdskurs for psykologspesialister.

Det er godkjent fra Legeforeningen som:
Allmennmedisin: godkjennes med 6 valgfrie kurspoeng til videre- og etterutdanningen (forlengelse av retten til tilleggstakst).

Psykiatri: godkjennes med 6 timer for spesialistenes etterutdanning.

Barne- og ungdomspsykiatri: godkjennes med 6 timer som valgfritt kurs for leger i spesialisering og spesialistenes etterutdanning for leger i gammel ordning.

MER OM SEMINARET:

Fraværets spor – en psykoanalytisk tenkning om tidlige tap og traumer

Tonya Hall Madsen

Møter med mennesker som lider under ettervirkninger av ulike former for traumatisering er en vesentlig del av vår kliniske hverdag. Iblant har traumatiseringen oppstått så tidlig, og manglene vært så omfattende, at hele den videre utviklingen står på «fraværets grunn». Symptomer på tidlig traumatisering vil ofte involvere både affekt, språk og kognisjon, og kan være til forveksling like vansker som i dagens psykiske helsevern forstås som en primær biologisk sårbarhet. En annen utfordring kan være at tidlige tap og traumer ofte ikke etterlater konkrete minner, og dermed ikke finnes tilgjengelig som en fortelling som kan bringes frem i den terapeutiske dialogen. Isteden skriver slike hendelser seg inn i psyken som områder av fravær og tomhet, dette som innen psykoanalysen kalles «negativ erfaring».

Med utgangspunkt i i D.W. Winnicotts (1963) ikoniske tekst «Fear of Breakdown»

ønsker jeg i foredraget å belyse hvordan en psykoanalytisk tenkning om betydningen av tidlige tap og traumer, kan bringe en vesentlig forståelse inn i terapeutiske relasjoner hvor utenkbar angst, følelser av tomhet, uvirkelighet og ikke-eksistens kan utfordre troen på prosessen – både for terapeut og pasient. Det vil også fremheves hvordan Winnicotts tenkning er videreutviklet i moderne psykoanalyse, særlig i den franske analytikeren Andre Greens teorier om den hvite sorgen og psykens negative arbeid. Gjennom kliniske illustrasjoner vil jeg forsøke å belyse hvordan disse teoriene kan åpne for en utvidet forståelse og vise hvordan en psykoanalytisk inspirert lyttemetode kan lage rammer for at urepresenterte fravær og iblant ukjente traumatiske erfaringer kan finne veien inn i den terapeutiske dialogen, ta bolig som levd erfaring og bli en del av det endringsfokuserte videre arbeidet.

Om traumers vandring i generasjoner

Tonya Hall Madsen

Forståelsen av at historien repeterer seg ligger i sentrum av en psykoanalytisk tenkning. Det er i dag godt kjent at særlig ubearbeidede traumatiske erfaringer vil kunne dukke opp igjen på ødeleggende måter, også i etterfølgende generasjoner. I dette foredraget vil ulike psykoanalytiske perspektiver presenteres og belyse hvordan forstummede og ubearbeidede traumer hos foreldre og besteforeldre, kan ta bolig i barna som skremmende spøkelser, som skaper følelser av å huse noe fremmed og farlig som forstyrrer utvikling. Kliniske illustrasjoner vil illustrere hvordan slike «hjemløse spøkelser» vil kunne spille seg ut i en terapiprosess, og skape muligheter for at familiehemmeligheter og smertefulle historier, kan integreres som en levende del av den egne historien.

Bio

Tonya Hall Madsen er psykologspesialist og jobber på Bup Vest i Oslo. Hun har i en årrekke jobbet med psykoanalytisk orientert psykoterapi av barn, ungdom og voksne og har forelest og publisert artikler knyttet opp til dette arbeidet.

Menneskerettighetsovergrep og dehumanisering – hvordan møte og behandle alvorlig traumatiserte flyktninger

Sverre Varvin

Flyktninger er utsatt for sterke belastninger før, under og etter flukt. Mange opplever grove menneskerettighetskrenkelser med alvorlig traumatisering som konsekvens. Flukt er for mange en sterkt dehumaniserende erfaring. Mange trenger støtte, oppfølging og behandling. Relativt få oppsøker hjelp og det kan gå lang tid før adekvat behandling og rehabilitering gis med kronifisering til følge. Jeg vil i foredraget ta opp traumebegrepet og forståelsen av hva traumatisering er og hvilke følger den har. Det er divergerende forståelser av traumatisering og posttraumatiske tilstander og hvilken behandling som er best. Jeg vil i dette foredraget presentere teori om traumatisering bygget på psykoanalytisk forskning og klinisk erfaring.

Psykiske belastninger som konsekvenser av menneskerettighetsovergrep er godt dokumentert med bl.a. forstyrrelser i mellommenneskelige prosesser, minsket følelse av kontroll over tilværelsen og nedverdigelse av individets og gruppens identitet. Tidlig ivaretakelse og behandling/rehabilitering er avgjørende for den mental helse for individer og familier og for kommende generasjoner. Det er store mangler på dette området i Norge. Tidlig intervensjon og forebygging vil bli diskutert. Psykoanalytisk psykoterapi, kan sammen med rehabilitering, være avgjørende for bedret mentale helse og mellommenneskelig fungering. Jeg vil redegjøre for det teoretiske grunnlaget for psykoanalytisk terapi og vise hvordan den fungerer gjennom kliniske eksempler og utdrag fra terapiprosesser med traumatiserte flyktninger.

Bio

Sverre Varvin, MD, Dr. Philos

Professor emeritus OsloMet (Storby universitetet)

Psykoanalytiker i Norsk psykoanalytisk forening

Varvin har forsket i og publisert artikler og bøker om flyktninger, traumatisering, psykoterapeutisk behandling, drømmer, og transkulturelle emner.

»

Første kapittel i Krzysztof Kieślowskis trikolor-trilogi: Julie mister mann og barn i en trafikkulykke hun selv overlever. Vi følger hennes kamp mot sorgen. Hun selger alt hun eier, alt som minner henne om fortiden. Men hennes søken etter en ny frihet fører heller til at hun binder seg mer – livet er kanskje ikke så fritt som det synes? 

Det skal vise seg at helt fri blir hun ikke før hun har fullført sin manns uferdige musikkverk.  Teksten til partituret er hentet fra Paulus’ skriftsted om tro, håp og kjærlighet, og gjengis til sist i filmen: «… og størst av dem er kjærligheten». Kieślowski antyder flere steder at en ikke kan gi avkall på alt og på den måten tro en er fri. Kjærligheten representerer den ufrihet som består i å knytte seg til andre og den står over alt annet. 

Etter visningen blir det foredrag ved Peter Jansson. Han er forfatter, psykoanalytiker og filosof og arbeider for tiden med en ny bok om Kieślowski.

Billetter på www.cinemateket.no

»