» show more
Caroline Schweigaard Nicolaysen vokste opp i Kristiania. Hun studerte medisin og ble cand.med. høsten 1930, som den eneste kvinne i kullet. Hun kom inn i en krets av radikale studenter som hadde en gryende interesse for psykoanalyse med bl a Trygve Braatøy og Karl Evang. I slutten av 1920-årene ble hun et av de meget få kvinnelige medlemmer av den venstreradikale studentgruppen Mot Dag, og hun gjorde seg bemerket som en aktiv offentlig debattant og foredragsholder og var viseformann i Det norske Studentersamfund. I likhet med Evang og Chris Bruusgaard m.fl. var hun meget opptatt av forholdet mellom helse og sosiale levekår, samt behovet for prevensjons- og seksualopplysning. Endringen av navnet fra Caroline til Nic var i tråd med en personlig selvstendiggjøring til en moderne kvinne med vilje til å gjøre seg gjeldende i samfunnet.
Med en helt spesiell utstråling som ung var hun allerede midt i tjueårene portrettert i tre norske romaner – Syndere i sommersol og En dag i oktober av Sigurd Hoel og Underveis av Helge Krog.
I 1927 begynte hun i psykoanalyse hos professor Harald Schjelderup, på grunn av tidvis depresjon. Hun besluttet selv å spesialisere seg innen psykoanalyse. 1928 studerte hun tre måneder ved Clinique Charcot i Paris, deretter drog hun til Berlin for et lengre studieopphold. Hennes læreanalytikere var Salomea Kempner, Karen Horney og Otto Fenichel; senere også Wilhelm Reich. Samtidig som hun gikk i læreanalyse, fulgte hun den legendariske gestaltpsykologen professor Wolfgang Köhlers forelesninger ved Berlins universitet. Som lege og psykiater hadde hun dermed en meget sterk bakgrunn, med noen av århundrets fremste fagpersoner som nære lærere og veiledere.
Etter 2- verdenskrig spilte Nic Waal en sentral rolle i arbeidet med å bygge opp barne- og ungdomspsykiatri som egen disiplin her i landet, samt å bidra spesielt med spedbarnsobservasjonsutdanningen i den barnepsykoanalytiske utdanningen. Psykoanalysens fokus på barndom og betydningen av en fordomsfri og mindre autoritær barneoppdragelse førte til et styrket teoretisk og faglig fokus på barnepsykiatrien. Waal var her samtidig med sentrale navn i utlandet, som Anna Freud og Melanie Klein i Storbritannia og Benjamin Spock i USA. Hun var også inspirert av The Tavistock Child Guidance Clinic i Storbritannia.
Hennes faglige nyvinning var en kombinasjon av psykoterapeutisk diagnostikk og behandling med kroppslige avspenningsteknikker, kalt WSP-metoden – Waals metode for somatisk psykodiagnostikk. Hele livet forfektet hun tanken om at kroppslig og mental helse var nært forbundet, at psykiske konflikter kunne sette seg i kroppen som mønstre av muskelspenninger og stivhet, og at begge deler måtte behandles under terapi. Et annet tema hun alltid var nøye med å vektlegge, var den nære forbindelsen mellom sosiale og mentale forhold, hvordan hva som fremstod som psykiske konflikter ofte kunne være resultat av frustrerende levekår. Nic Waal var sentral i Oslo Byes Vels boligundersøkelse i hovedstaden 1948, der hun gav mentalhygieniske anbefalinger for den storstilte boligbyggingen i etterkrigstiden.
Selskabet for Oslo Byes vel opprettet ordningen med blå emaljeskilt med kulturhistorisk tekst på en rekke viktige bygninger. Pr i dag er det ca 450 blå skilt, de fleste beskrevet i boken «Blått skilt i Oslo».
Norsk psykoanalytisk forening sender stolt de varmeste tanker til Nic Waal sitt minne.
»