Historikk

benkNorsk psykoanalytisk forening ble i 1934 tilknyttet International Psychoanalytical Association (IPA), et forbund av psykoanalytiske foreninger fra de fleste deler av verden. Under den tyske okkupasjon ble foreningen oppløst, men ble gjenetablert kort etter krigen.
I 1975 ble foreningen igjen knyttet til IPA.
Foreningens formål er å fremme psykoanalysen ved å utveksle ideer og forskning nasjonalt og internasjonalt, og stå for utdanning og etterutdanning.

Litt om psykoanalysen i Norge
I Norge har psykoanalysen historisk sett hatt en tydelig og sterk posisjon både innen det psykiatriske helsevesen og i forhold til akademisk psykiatri og psykologi. Allerede i 1905 refererte lege Ragnar Vogt til Freuds psykokatarsiske metode i sin lærebok i psykiatri. Men det var først etter siste krig at psykoanalytisk tankegang for alvor gjorde seg gjeldende innen det psykiatriske fagfeltet. Den norske kultur- og moraldebatt var imidlertid allerede i 1930-årene i betydelig grad preget av psykoanalytiske synspunkter.
Flere norske fagpersoner fikk på 30-tallet sin psykoanalytiske utdannelse i Berlin, og ble der interessert i det sosialistiske og kommunistiske miljøet rundt psykoanalytikerne Wilhelm Reich og Otto Fenichel. Både Fenichel og Reich bodde noen år i Norge og preget det psykoanalytiske miljøet med sin tenkning. Dansk-Norsk psykoanalytisk forening ble opprettet i 1934, med Harald Schjelderup som formann og Otto Fenichel som sekretær. Reich skapte indre splid med sine teoretiske ideer, men hans kroppsorienterte karakteranalyse har hatt stor betydning for utviklingen av sider av den norske psykoanalysen. Reich forlot Norge i 1939.
Harald Schjelderup (1895-1974), som var professor i filosofi og senere psykologi ved universitetet i Oslo, var den som i første rekke brakte psykoanalysen til Norge. Ved siden av å bygge opp Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo, drev han en omfattende psykoanalytisk praksis og skrev lærebøker i psykologi og psykoanalyse. Schjelderups artikkel “Lasting effects of psychoanalytic treatment” fra 1955 er i verdenssammenheng et av de tidligste forskningsarbeider om virkningene av psykoanalytisk behandling.
Norsk Psykoanalytisk Institutt ble etablert i 1967 under ledelsen av Peter Andreas Holter. Dette la grunnlag for en utvidelse av den regulære utdannelsen, både i voksen- og etter hvert i barneanalyse. I tillegg til de ordinære seminarene arrangerer Instituttet nå også psykoanalytisk videreutdannelse for leger og psykologer i spesialisering, samt seminarer i psykoanalytisk psykoterapi med barn for barneterapeuter. Det drives også systematisk forskning ved instituttet.
Den psykoanalytiske utdannelse gir innføring i de viktigste tradisjoner i dagens psykoanalyse. Psykoanalysen i Norge er forankret i Freuds grunnleggende oppdagelser, men psykoanalysen er en teori og behandlingsmetode som har gjennomgått betydelige endringer siden Freuds tid. Klinisk teoriutvikling, forskning innen f.eks utviklingspsykologi, nevrovitenskap og effektstudier, har bidratt til nye erkjennelser og kontinuerlig utvikling innen psykoanalytisk teori og metode. Foreningen er engasjert i den kritiske debatt som foregår om psykoanalysens stilling både som behandlingsmetode og som teori og forståelsesmåte.
Foruten tilknytningen til IPA er Norsk Psykoanalytisk Forening med i den Europeiske Psykoanalytiske Føderasjon (EPF) og deltar aktivt i et skandinavisk samarbeid om faglige og vitenskapelige kongresser samt om utgivelsen av tidsskriftet, -The Scandinavian Psychoanalytic Review.

Psykoanalysen i dag
Norsk psykoanalytisk forening har i dag 101 medlemmer og 46kandidater. Medlemmer og kandidater er psykiatere og psykologer som arbeider innen psykisk helsevern eller innen akademia. De fleste driver behandling av barn, ungdom og voksne i stillinger ved psykiatriske poliklinikker, sykehus og i privatpraksis som avtalespesialister. Ved Universitet og Høyskoler er psykoanalytikere involvert i undervisning og forskning.
Psykoanalyse gir grunnlagskunnskap om mennesket. Ingen annen metode gir en slik mulighet til å gå i dybden på et individs psykologi. Dette bidrar til utvikling av begreper og forståelsesmåter som har generell verdi for å forstå mennesket også utenfor analyserommet. Utdannelsen gir altså en forståelse av menneskets psykologi, som kan anvendes i mange typer arbeidsrammer.
Norsk psykoanalytisk forening bidrar også til å bringe psykoanalytiske perspektiver for forståelse av film, litteratur, musikk og kunst, og har arrangementer på Litteraturhuset i Oslo og Cinemateket, hvor psykoanalytikere holder foredrag.
Norsk Psykoanalytisk Institutt har siden tidlig på 80-tallet mottatt økonomisk støtte for driften fra det offentlige. I dag er det nærmere 20 private institutter/foreninger som mottar et slikt driftstilskudd fra Helsedirektoratet. Det er dessuten mulig for kandidater å få dekket deler av sine utgifter til utdannelsen gjennom en egen tilskuddsordning for videreutdannelse.

Henvendelser kan skje til:
Norsk Psykoanalytisk Forening
Fr. Nansens vei 17
0369 OSLO
Tlf. 22 60 58 20
E.mail: post@psykoanalyse.no

Comments are closed