Med jevne mellomrom arrangerer Cinemateket sammen med Norsk psykoanalytisk forening visninger med et foredrag tilknyttet en filmvisning.
9. september 18.00 vises filmen «Natten» .
Etter filmen vil forfatter Hanne Ørstavik lese og samtale om Antonionis filmklassiker.
Les mer og kjøp billetter på cinemateket.no
Neste film ut er Antonionis «Rød Ørken» som vises 19. september kl. 18.00.
I 1962 sendte den italienske filmskaperen Michelangelo Antonioni et brev til den amerikanske kunstneren Mark Rothko. «I feel your work has so much in common with my work,» skrev han, «at least as an imaginative experience.»
Det viste seg at beundringen var gjensidig; Rothko hadde satt enorm pris på Antonionis film La Notte, og i desember møttes de i New York i forbindelse med den amerikanske premieren på L’eclisse. De to kunstnerne diskuterte farger og lys, og Antonioni kom med sin berømte uttalelse: «Your paintings are like my films — they’re about nothing … with precision.» Halvannet år etter møtet med Rothko lagde Antonioni sin første fargefilm, Rød ørken. Denne, og den neste filmen, Blow Up, blir ofte sett som beslektet med Rothkos bilder.
Antonioni forlater med Rød ørken det intellektuelle borgerskapet til fordel for industrimiljøet i Ravenna, hvor Giuliana lever med sin sønn og sin mann. Giuliana er mentalt ustabil og har problemer med å fungere med sine omgivelser. Det snakkes om en bilulykke som hun visstnok fremdeles sliter med de psykiske ettervirkningene av. Rød ørken er fremfor alt en visuell opplevelse. Bildene er komponert som malerier, hvor objektene i seg selv og ikke deres funksjon, står i fokus. Når kamera følger et rør, er det formen, linjene og fargene Antonioni er opptatt av. Antonioni bruker fargene uhyre bevisst – og revolusjonerende. I noen tilfeller hadde han faktisk malt objektene i unaturlige farger før han filmet dem.
Ifølge Antonioni er alle mennesker dømt til å være ensomme, men bare noen få av oss er klar over det. Det er denne ensomhetens avmakt, sammen med moderne fremmedgjøring, som er de sentrale tematiske ingrediensene i Rød ørken. Antonioni rører ved et eksistensielt paradoks i det moderne samfunnet: Umuligheten av å leve et tilfredsstillende liv, enten man velger å tilpasse seg, eller isolerer seg fra samfunnet.
Etter filmen blir det en samtale mellom psykoanalytiker Torberg Foss og utstillingskurator Karianne Ommundsen fra Nasjonalmuseet.
Karianne Ommundsen er kurator formidling i Nasjonalmuseet og har arbeidet med utstillingen Mark Rothko. Malerier på papir. Sammen med Øystein Ustvedt har hun skrevet boken Mark Rothko. En røff guide. Ommundsen er utdannet kunsthistoriker og billedkunstner, og har jobbet med utstillinger og formidling i Nasjonalmuseet siden 2012.
Torberg Foss jobber som klinisk psykolog og psykoanalytiker med egen praksis. Han ga i 1990 ut boka Psykoanalysens hemmelighet. Samtaler om fransk psykoanalyse, om psykoanalysens aktualitet, vist gjennom essay og samtaler med åtte franske psykoanalytikere. I 2009 disputerte han som dr. philos med avhandlingen Close to the particular: The Constitution of Knowledge from Case Histories in Psychoanalysis.
Arrangementet er et samarbeid med Norsk psykoanalytisk forening, Nasjonalmuseet og Cinemateket.
Billetter på www.cinemateket.no
28. april kl.18.00: La Coquille et le Clergyman + Den andalusiske hund
En introduksjon til surrealisme og psykoanalyse. Del av Oslo stumfilmfestival
Før filmene holder Siri Gullestad foredraget «Møte med det fremmede. Surrealisme og psykoanalyse i dialog».
Billetter og mer utfyllende presentasjon av filmene kan du lese på Cinematekets hjemmeside: https://www.cinemateket.no/filmer/la-coquille-et-le-clergyman-den-andalusiske-hund
8. februar vises filmen «Speil»
Speil av Tarkovskij blir ofte beskrevet som en personlig og biografisk film. Den kombinerer elementer som minner, drømmer og fantasier. Hovedpersonen ligger for døden og tenker tilbake på et liv som er i ferd med å gå tapt. Han minnes sin barndom og sønnen, sin mor og konen han er skilt fra. Han tenker både på private erfaringer, men også kulturelle hendelser. Vi følger hovedpersonens indre bilder i den rekkefølge de dukker opp i hans hukommelse. Kamerat er så å si plassert i hovedpersonens ubevisste.
I foredraget etter filmen vil psykoanalytiker og psykologspesialist Anders Flækøy Landmark snakke om filmen og dets unike mulighet til å utforske indre bilder, kreativitet og forholdet mellom indre og ytre verden. Filmen kan sees på som en mosaikk og et forsøk på å skape mening i eget liv. Det å dvele ved minner og indre bilder kan være en måte å oppleve nærhet på, til det som har vært og allerede er tapt.
Billetter på cinemateket.no
Første film ut i 2024 er «Håndteringen av udøde» 25. januar kl.18.00:
I forbindelse med filmvisningen holder Nikolaj Frobenius foredraet «DE UDØDES RETUR»
Det går en ny bølge av uhygge gjennom verden. Det primitive og avskyelige vi trodde var lagt bak oss i historiens gufne skrekk-kabinetter står plutselig opp foran oss med en uhyggelig frisk glans. Verden slik vi kjente den er ikke lenger «vår verden», men har fått noe fremmedartet og arkaisk ved seg. Samtidig har dette skremmende noe merkelig tiltrekkende ved seg, for kanskje speiler det også noe i oss selv?
Nitten år etter at John Ajvide Lindqvists ikoniske skrekkroman Håndteringen av udøde kom ut i Sverige, er romanen om de udøde blitt til en norsk film av regitalentet Thea Hvistendahl. Manus har hun skrevet sammen med Lindqvist, og filmens handling er flyttet til Oslo.
Håndteringen av udøde foregår over noen intenst varme sommerdager. Et merkelig elektrisk felt dukker opp i Oslo og byens beboere rammes av kollektive migrene-anfall. «Tv-er, lyspærer og elektronikk bryter sammen, og plutselig er alt over. Bortsett fra én ting: hendelsen har gjenoppvekket de nylig avdøde.» Den amerikanske psykoanalytikeren Rollo May skrev: Vi lever i angstens tidsalder. Og allerede fra første bilde er Hvistendahls film nedsunket i dette: en stillfaren poetisk skrekk. Vi ser skrekken og undringen i små bevegelser, i blikk, i det usagte, til å begynne med.
Hvistendahls ensemble-film handler om hvordan vi som individer og som samfunn forholder oss til frykten for døden. Filmen har en nygotisk sensibilitet og tilhører en ny bølge av mørke og ambisiøse sjangerfilmer, men det er også en overraskende varm og rørende film. Det er en film om sorg og kjærlighet og frykt i nære relasjoner. Og det er en film som ser på hvordan storsamfunnet reagerer på det ukjente.
Filmen er produsert av Einar Film og på rollelisten finner vi blant andre Renate Reinsve og Anders Danielsen Lie.
Nikolaj Frobenius er forfatter. Han er utdannet ved London College of Printing og har skrevet romaner, filmmanus, essays og dramatikk, blant annet «Jeg skal vise dere frykten», en roman om Edgar Allan Poe, og spillefilmen «Insomnia». Han bor og skriver i Oslo.»
Torsdag 7. desember kl. 18.00 vises filmen: «Sigmund Freud: A Jew without God»
Etter filmen vil psykoanalytiker Torberg Foss holde foredraget: «Psykoanalysen: i spennet mellom divan og kultur».
Onsdag 20. september viser Cinemateket filmen «BLÅ» av Krzysztof Kieślowski. Dette er første kapitel i Krzysztof Kieślowskis trikolor-trilogi: «Julie mister mann og barn i en trafikkulykke hun selv overlever. Vi følger hennes kamp mot sorgen. Hun selger alt hun eier, alt som minner henne om fortiden. Men hennes søken etter en ny frihet fører heller til at hun binder seg mer – livet er kanskje ikke så fritt som det synes?
Det skal vise seg at helt fri blir hun ikke før hun har fullført sin manns uferdige musikkverk. Teksten til partituret er hentet fra Paulus’ skriftsted om tro, håp og kjærlighet, og gjengis til sist i filmen: «… og størst av dem er kjærligheten». Kieślowski antyder flere steder at en ikke kan gi avkall på alt og på den måten tro en er fri. Kjærligheten representerer den ufrihet som består i å knytte seg til andre og den står over alt annet.
Etter visningen blir det foredrag ved Peter Jansson. Han er forfatter, psykoanalytiker og filosof og arbeider for tiden med en ny bok om Kieślowski.
Onsdag 14. juni vises filmen «Close» med foredrag av Line I. Stänicke. Filmen inngår i programmet til Psykoanalytisk sommerkonferanse. Du kan lese mer om filmen her: https://www.cinemateket.no/filmer/close.
Om filmen: Det er en blek og kompromissløs verden Mike Leigh skildrer i «Naken». Handlingen utspiller seg i et nattlig London, badet i et nakent, blått lys og befolket av forkomne, hjemløse og av ulike årsaker desperate individer. Midt oppi dette står Johnny, som har lest Johannes´ åpenbaring og funnet bevis for at verdens ende er nært forestående. Med slitt, svart frakk, pistrete skjegg og stikkende øyne går han gatelangs i London som en herjet apokalyptisk profet. Johnny er i bunn og grunn en drittsekk, spesielt i måten har behandler kvinner på. Samtidig ligger det en sår og desperat lengsel bak hans handlinger; han er en skadeskutt fugl, fanget i en uforståelig, nådeløs verden.
«Naken» er Mike Leighs uten sammenligning mest kompromissløse film, ,men også en av 90-tallets desiderts morsomste oppvisninger i ravnsvart kynisme og glefsende galgenhumor.
Du kan lese mer og kjøpe billett her:
Film og psykoanalyse 16. desember kl.18.00: Sigmund Freud – A Jew without God
Denne filmen er en dramatisert dokumentar basert på Sigmund Freuds private brev om sin barndom og ungdom og hans senere erfaringer som ektemann og familiemann. Brevene omhandler også familiens tvungne reise fra Østerrike på 1930-tallet og erfaringene fra eksilet i London, der Freud døde i 1939. Filmens grunnlag i de selvbiografiske brevene gir publikum mulighet til å reflektere over hvorfor Freud ble Freud.
Film og psykoanalyse torsdag 9. desember kl.19.00: «De uskyldige»
De uskyldige er en stilsikker, stemningsfull og intens thriller signert Eskil Vogt, regissøren av Blind og manusforfatteren bak filmer som Oslo 31. august og Verdens verste menneske.
De uskyldige handler om en familie som flytter inn i ny leilighet i en blokk på østkanten i Oslo. Vi blir med søstrene Ida og Anna når de utforsker sine nye omgivelser, og blir kjent med en jente og en gutt som begge viser seg å ha evner utenom det vanlige. Det som starter som en lek, blir raskt noe langt mer alvorlig – og skremmende.
FOREDRAG ETTER FILMEN
Etter filmen holder Line Indrevoll Stänicke foredraget «De uskyldige – om å skape sammenheng mellom den indre og ytre verden».
Line Indrevoll Stänicke er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og forsker på selvskading og selvmordsproblematikk blant ungdom og sosiale medier. Hun er psykologspesialist i voksenpsykologi og i klinisk arbeide med barn og unge, og er er tilknyttet Nic Waals Institutt/Lovisenberg sykehus. Stänicke er psykoanalytiker ved Norsk psykoanalytisk forening og har skrevet artikler om utviklingspatologi og bøkene Det uforståelige barnet (Landmark & Stänicke, 2016), Klinisk tenkning og psykoanalyse (Stänicke et al., 2019) og Lek og kreativitet i psykoterapi med barn og unge (Stänicke et al., 2021).
Billetter på www.cinemateket.no
Nordisk filmhelg 29.-31. oktober, se www.cinemateket.no for billetter og fullt program.
Etter visningen av «Flukt», det danske bidraget, vil psykoanalytiker Shahram Shaygani holde foredrag.
Film og psykoanalyse på Cinemateket 11. november kl.18.00
Beau travail, som ble Claire Denis’ store gjennombruddsfilm, har blitt hyllet som en av de mest originale og vakre filmene som ble laget på 90-tallet, og har blitt stående som et lite mysterium av en film. Dette fordi den på en og samme tid er en åpen og en konkret film som fascinerer, som dermed inspirerer til å ses gjentatte ganger.
Og ikke minst er det spesielt at en slik ordknapp, abstrakt film om begjær og beherskelse blant en gruppe franske fremmedlegionærer i Djibouti har skapt slike henrykte reaksjoner. I motsetning til Denis’ tidligere, mer realistiske og selvbiografiske filmer, trekker Beau travail veksler på litterære, musikalske og filmatiske kilder. Til grunn for filmen ligger blant annet den homoerotiske novellen «Billy Budd» av Herman Melville, Benjamin Brittens opera basert på samme novelle og Jean-Luc Godards film Le petit soldat. (Kritikere har også påpekt likheter med både Jean Genet og Taxi Driver.) Beau travail har likevel mye til felles med Denis’ tidligere filmer, i sted (Afrika), tema (mannlig vennskap, seksualitet, ensomhet, forbudt begjær, kolonialisme, spenningen mellom Frankrike og Afrika, svart og hvit, menn og kvinner), musikkbruk (her med Britten og techno av Corona), den subjektive fortellerstilen og så videre.
Beau travail tar utgangspunkt i trekanthistorien fra «Billy Budd» om seksuell sjalusi, men forkaster i stor grad allegorien om godt og ondt. Denis er ikke så interessert i historien som i poetisk skjønnhet (formene, fargene og teksturen i landskapet, sjøen og menneskekroppene i naturlig lys), i ritualene og gestene til menn i isolasjon, og i undertrykkelsens psykologi. Beau travail er en nydelig og underlig film som bruser i takt med storheten i Brittens opera og den fascinerende, visuelt slagkraftige – nesten svimmelt vakre – koreografien av menneskekropper i bevegelse.
Etter visningen vil Jeppe Riegels holde foredraget «Beau Travail – den vakreste historien i verden». Riegels er psykolog og kandidat ved Norsk psykoanalytisk institutt.
Billetter på www.cinemateket.no
Det blir også Film og psykoanalyse 2. desember, program kommer.
Endelig blir det Film og psykoanalyse igjen. Tirsdag 21. september vises i samarbeid med Screen Cultures og Cinemateket «Drømmemannen».
Dette er førpremieren på en ny tysk romantisk science fiction-komedie: Tyskland, nær fremtid. Forskeren Alma bestemmer seg for å ta del et i et veldig eksperiment for å finansiere egne studier. I tre uker skal hun leve med den vakre humanoide roboten Tom, som er programmert til å være hennes perfekte make.
For Alma (Maren Eggert), er prosjektet en ren formalitet. Hun trenger ingen perfekt mann i livet sitt, hun trenger penger. Kjærlighet er forbeholdt livsnytere og poeter. For Tom (Dan Stevens) derimot, er saken en helt annen. Alt han vil og alt han kan, rett og slett meningen med hele hans eksistens, er å tilfredsstille Almas behov.
Alma blir fanget i et tre uker langt forklaringsproblem: Hvem er denne mystiske og sjarmerende mannen som ut av det blå har dukket opp i livet hennes? For at eksperimentet skal være gyldig, må de tross alt omgås og deres motstridende følelser for hverandre fører til en rekke bisarre og komiske situasjoner.
Med Drømmemannen har Maria Schrader laget en rørende og morsom sjangerblanding. Vi tas med til et velkjent nær-futuristisk univers satt inn i helt nye ramme. Intet mindre enn en jordnær science-fiction-fabel!
Etter filmen vil Steffen Krüger holde et foredrag basert på filmen. Steffen Krüger er førstelektor på Institutt for medier og kommunikasjon, IMK, UiO, og leder av Screen Cultures, et Masterprogram og forskningsinitiativ på det humanistiske fakultet, UiO.
Visningen er et samarbeid mellom Norsk psykoanalytisk forening og Screen Cultures, UiO.
Billetter på www.cinemateket.no.
Det blir Nordisk filmhelg på Cinemateket 29.-31. oktober 2021. Program kommer.
11. november vises filmen Beau travail, som ble Claire Denis’ store gjennombruddsfilm, har blitt hyllet som en av de mest originale og vakre filmene som ble laget på 90-tallet, og har blitt stående som et lite mysterium av en film. Dette fordi den på en og samme tid er en åpen og en konkret film som fascinerer, som dermed inspirerer til å ses gjentatte ganger.
2020
Lørdag 14. november markerer vi at det er 10 år siden første «film og psykoanalyse-seminar» ved å vise to filmer på Cinemateket:
Kl. 12:00: Antichrist (Lars von Trier, 2009). Foredrag ved Siri Gullestad etter filmen: «Forkrøplede barneføtter. Aggresjonen i Lars von Triers Antichrist.»
Kl. 17:00: Naken (Mike Leigh, 1993). Foredrag ved Kristin Mack-Borander etter filmen: «Naken – om menneskets kamp mellom behovet for sammensmeltning og behovet for adskilthet.»
For mer informasjon og billetter, se www.cinemateket.no
Utsatt: Torsdag 10. desember vises filmen Beau Travail som ble Claire Denis gjennombrudd.
Beau travail har blitt hyllet som en av de mest originale og vakre filmene som ble laget på 90-tallet, og har blitt stående som et lite mysterium av en film. Dette fordi den på en og samme tid er en åpen og en konkret film som fascinerer, som dermed inspirerer til å ses gjentatte ganger.
Og ikke minst er det spesielt at en slik ordknapp, abstrakt film om begjær og beherskelse blant en gruppe franske fremmedlegionærer i Djibouti har skapt slike henrykte reaksjoner. I motsetning til Denis’ tidligere, mer realistiske og selvbiografiske filmer, trekker Beau travail veksler på litterære, musikalske og filmatiske kilder. Til grunn for filmen ligger blant annet den homoerotiske novellen «Billy Budd» av Herman Melville, Benjamin Brittens opera basert på samme novelle og Jean-Luc Godards film Le petit soldat. (Kritikere har også påpekt likheter med både Jean Genet og Taxi Driver.) Beau travail har likevel mye til felles med Denis’ tidligere filmer, i sted (Afrika), tema (mannlig vennskap, seksualitet, ensomhet, forbudt begjær, kolonialisme, spenningen mellom Frankrike og Afrika, svart og hvit, menn og kvinner), musikkbruk (her med Britten og techno av Corona), den subjektive fortellerstilen og så videre.
Beau travail tar utgangspunkt i trekanthistorien fra «Billy Budd» om seksuell sjalusi, men forkaster i stor grad allegorien om godt og ondt. Denis er ikke så interessert i historien som i poetisk skjønnhet (formene, fargene og teksturen i landskapet, sjøen og menneskekroppene i naturlig lys), i ritualene og gestene til menn i isolasjon, og i undertrykkelsens psykologi. Beau travail er en nydelig og underlig film som bruser i takt med storheten i Brittens opera og den fascinerende, visuelt slagkraftige – nesten svimmelt vakre – koreografien av menneskekropper i bevegelse.
Etter visningen vil Jeppe Riegels holde foredraget «Beau Travail – den vakreste historien i verden». Riegels er psykolog og kandidat ved Norsk psykoanalytisk institutt.
«Fucking Åmål» vises på Cinemateket torsdag 10. september kl.18.00. Se www.cinemateket.no for billetter og informasjon om smittevern m.m.
Før filmen holder psykoanalytiker Line Indrevoll Stänicke foredrag.
Fellini på Cinemateket
Den italienske regissøren og manusforfatteren Federico Fellini (1920-1993) var en av de mest innflytelsesrike filmskaperne i det 20. århundre. Både Tim Burton, David Lynch, Terry Gilliam og Emir Kusturica har oppgitt den italienske mesteren som en viktig inspirasjonskilde.
Fellini hentet inspirasjon fra eget liv, italienske myter og populærkultur, iscenesatt i barokke, tidvis drømmeaktige tablåer. 20. januar 2020 er det 100 år siden han ble født og Cinemateket markerer jubileet med en stor serie og helgeseminar. For fullt program, se www.cinemateket.no
To av visningene vil være med foredrag i serien Film og psykoanalyse. Fredag 24.1 vises La Strada med foredrag av Finn Skårderud før visningen. Filmen vises også 2.2.
Torsdag 13. februar vises filmen 8 1/2. Vi møter Federico Fellini – for anledningen forkledd som filmregissøren Guido Anselmi, spilt av Marcello Mastroianni – med begge beina i midtlivskrisen. Han oppholder seg på et nervesanatorium der han er plaget av stadige mareritt. Barndomsminner iblandet skydfølelse fra oppvekstens strengt katolske tro forfølger ham. Guido sitter med en følelse av at alt haster, at han må velge, fordi det er ikke lang tid igjen. Det høyeste ønsket hans er at filmen han vil lage skal være fri for all løgn. Filmen skal kunne glede alle mennesker og begrave alt som er dødt!
Fellinis 8 1/2 omhandler motsetninger i livet. Der Fellini er mest selvopptatt, er han også på sitt mest rause. Frodige fantasier får utfolde seg i et vidt spillerom, der liv og verk utgjør en dynamisk helhet. Han benytter filmmediet som et instrument til å få grep om sannheten. Filmene til Fellini er ofte private og pågående, men aldri pinlige. Her får vi se en av Europas største regissørers visjon av filmen – og slik den i enkelte tilfeller blir til, og i andre tilfeller ikke blir til.
Etter visning av filmen vil Siri Gullestad holde et innlegg med tittelen «Om å komme ned på jorden. 8 1/2 i psykoanalytisk perspektiv”.
Gullestad er psykoanalytiker og professor i klinisk psykologi. Hun har i en årrekke vært lærer ved og leder av Klinikk for dynamisk psykoterapi ved UiO, og er en viktig stemme innad i fagmiljøet i Norge, men også internasjonalt. Gullestad har skrevet om psykoanalyse som behandlingsform, om personlighets- og utviklingsteori. og tilført psykoanalytiske perspektiver i litterære analyser og samfunnsdebatter.
For billetter se www.cinemateket.no
Norsk psykoanalytisk forening er bidragsyter under Nordisk filmhelg på Cinemateket 25.-27. oktober.
Cinemateket viser alle de nominerte filmene til Nordisk råds filmpris 2019. Her vil det bli spennende møter med filmskapere, skuespillere, psykolanalytisk foredrag og servering av forfriskninger.
Søndag 27. oktober vises den danske filmen «Dronningen» med foredrag av Cecilie Hillestad Hoff etterpå. Hillestad Hoff er psykologspesialist og kandidat ved Norsk psykoanalytisk institutt.
En forestilling koster kr 50 – alle får du for kr 200. Velkommen!
For fullt program og billetter på www.cinemateket.no
Torsdag 31. oktober kl. 18 viser vi «Black Swan» på Cinemateket i Oslo. Etter filmen vil Steffen Krüger fra Institutt for medier og kommunikasjon holde et foredrag hvor han også vil knytte forbindelser til Freuds essay «Det Uhyggelige» som ble utgitt for 100 år siden. Det vil som vanlig bli åpnet for spørsmål og samtale med publikum etter foredraget. Vel møtt!
Billetter kjøpes på www.cinemateket.no.
Onsdag 15. mai 2019: «Eyes wide shut»
Stanley Kubricks erotiske identitetsdrama. Kubrick hadde lenge ønsket å filmatisere Arthur Schnitzlers erotiske roman «Traumnovelle» og vurderte blant annet på 70-tallet å lage en utvetydig pornografisk adapsjon. Først på 90-tallet fikk han realisert filmplanene, som riktignok hadde endret seg noe. Kubrick jobbet jo aldri spesielt fort, så innspillingen trakk ut i langdrag, og han rakk akkurat å klippe filmen ferdig før han døde. Prosjektet var preget av mye hemmelighetsskremmeri, noe som ikke roet den sedvanlige rykteflommen om Kubricks særegenheter. I tillegg ble det spekulert vilt om hvor langtfilmen ville gå. William og Alice er et vakkert, vellykket og monogamt ektepar. Når hun en kveld betror ham en seksuell fantasi som involverer en annen mann, kastes William ut i et følelsesmessig, intellektuelt og seksuelt kaos som truer hans gamle identitet.
Etter visningen blir det foredrag ved Henrik Kamphus. Kamphus er spesialist i klinisk psykologi, kandidat innen barne- og voksenpsykoanalyse ved norsk psykoanalytisk institutt. Han er interessert i en psykoanalytisk forståelse og tenkning omkring gruppeprosesser, kultur- og samfunnsuttrykk.
Lørdag 23. mars 2019: Stanley Kubricks «The Shining»
Jack Torrance tar seg jobb som vaktmester på The Overlook Hotel, som han skal passe i vinterhalvåret når det holder stengt. Før avreise får han spørsmål fra ledelsen om han takler såpass langvarig isolasjon. Jack blåser av advarselen, og ser på jobben som en glimrende anledning til endelig å få fred til å skrive den romanen han har hatt i magen så lenge, og reiser av gårde med kona og deres lille sønn. Men en snøstorm gjør at den lille familien blir totalt avstengt fra omverdenen.
Handlingen i The Shining beveger seg et sted i grenselandet mellom drøm og virkelighet. Kubricks visualisering av Jacks akselererende vanvidd uttrykkes gjennom et fantastisk foto: Kameraet glir silkemykt gjennom hotellets endeløse, identiske korridorer, dets enorme kjøkken og overdådige ballsaler og gjør menneskene små i de overveldende omgivelsene. Jack Nicholson gjør en av sine største rolleprestasjoner som Jack Torrance, som fortvilet forsøker å bekjempe naturen rundt seg, men gradvis mister kontrollen over sin egen.
Etter visningen av The Shining lørdag 23. mars holder Cecilie Hillestad Hoff foredraget «Ondskapens Hotell. Når det hjemlige blir uhyggelig», som gjennom et psykoanalytisk blikk ser nærmere på vår fascinasjon for krim og mordgåter. Med utgangspunkt i Freuds tenkning om repetisjonstvangen og dødsdriften utforskes filmens dynamikk, som fra første scene gir publikum en distinkt følelse av uro og uhygge.
Cecilie Hillestad Hoff er psykolog og kandidat ved Norsk psykoanalytisk institutt.
6. desember kl.19.00: ”Jordbærstedet” av Bergmann.
«Jordbærestedet» er et gripende portrett av en gammel mann med Victor Sjöström i sin siste og kanskje fineste filmrolle. Etter filmen vil psykoanalytiker Anders Landmark holde foredraget «En verden av bilder og drømmer».
11. oktober vises Bergmans Høstsonaten
Eva, gift med presten Viktor og bosatt i en norsk bygd, skriver til sin mor – den kjente konsertpianistinne Charlotte Andergast – og ber henne besøke dem. Foranledningen er at Charlotte nettopp har mistet sin venn og akkompagnør Leonard. Selv er ikke Eva kommet over sorgen etter at henne fire år gamle sønn druknet. Filmen viser forholdet mellom mor og datter i et hjem der moren er pianistinne og har vært mye ute og reist mens datteren var ung og hvordan dette har innvirket på datteren når hun nå er blitt voksen.
Helene Paus Aasen er psykolog og psykoanalytiker. Hun har arbeidet med avhengighetslidelser akutt og poliklinsk i ti år. De siste fem årene har hun hatt selvstendig praksis på Majorstuen i Oslo, der hun arbeider med voksne i psykoterapi og psykoanalyse. Etter filmen vil hun holde foredraget «Når mor ikke vil. Hvordan forstå kvinnen som forlater sine barn?».
Norsk psykoanalytisk forening er også med på å arrangere Nordisk Filmweekend på Cinemateket 26.-28.10.
Se www.cinemateket.no for fullt program.
Film og psykoanalyse 18. september Bergmans “Nattvardsgästerna” (1963)
«Kan du föreställa dig mina böner? Till en ekogud som gav välvilliga svar och betryggande välsignelser.»
Presten Tomas i Nattvardsgästerna
Freud snakket om religionen som en krykke for mennesket, og et hinder for fornuften. I filmen Nattvardsgästerna blottstilles en krykke-tro som er til hinder både for fornuft, sanselighet og følelser. Samtidig møter vi i filmen en Kristus-gestaltning som ikke bare avkler kirkens tro, men også representerer livskraft og håp.
Elisabeth Thorsen (f. 1966) er prest ved Oslo domkirke. I sitt virke forsøker hun åpne kirkens dogmer og tradisjoner for forståelser som tar inn over seg vår tids verdensbilde og vitenskapssyn. Hun har publisert en rekke essays om forholdet mellom kritikk og tro.
I etterkant av filmen vil Tonya Madsen fra Norsk psykoanalytisk forening samtale med Elisabeth Thorsen om hva slags menneskesyn, gudsbilde og teologi vi kan finne i filmen.
Våren 2018:
12. april: Bergmans «Persona
Intens, sensuell og selvransakende er ”Persona” Bergmans høyst intime blottleggelse av kunsten – dens falske mystikk og magi. Filmen er en studie i forstillelse og tomhet, i avstand og nærhet mellom to kvinner, hvor grensene mellom drøm, tanke og virkelighet er utvisket.
Etter filmen vil Sølvi Kristiansen holde foredraget: Å møte seg selv gjennom den andre.
Billetter kjøpes på Cinemateket. www.cinemateket.no
27. februar: Thelmas kamp. Om begjær, fornektelse og fortrengning.
Denne kvelden holder Cecilie Hillestad Hoff et foredrag etter visningen av Joachim Triers Thelma. I foredraget analyseres filmen i et psykoanalytisk perspektiv. Cecilie Hillestad Hoff er spesialist i klinisk psykologi og kandidat ved Norsk Psykoanalytisk Institutt.
Thelma er karakterisert som en overnaturlig thriller som handler om en ung kvinne med uforklarlige krefter. Samtidig er filmen et psykologisk drama som beretter om dyptgående, irrasjonelle krefter i mennesket, og om hvordan avstengning og fortrengning av følelser kan føre mennesket ut i uforståelige handlinger. Filmen uttrykker hvordan indre dramaer og morderiske fantasier kan spille seg ut når intense følelser som hat og sjalusi dominerer. Karakterene vi presenteres for, og relasjonene dem imellom, kan på den måten sies å uttrykke allmennmenneskelige, psykologiske fenomener som på ulikt vis berører oss alle.
Torsdag 14. desember kl.18.00 vises filmen «The Dead» av John Huston
«One by one, we’re all becoming shades. Better to pass boldly into that other world, in the full glory of some passion, than fade and wither dismally with age,» konkluderer Gabriel Conroy, etter et julebesøk hos sine to tanter. Hver eneste jul pleier de å samles der, for å synge sanger og dra gamle historier. Men denne kvelden har vært annerledes. Ord og toner påminner Gabriels kone Gretta om hennes første kjærlighet, gutten som døde for hennes skyld, og hun begynner å fortelle.
Å skulle filmatisere James Joyce fantastiske novelle var en utfordring for den aldrende John Huston. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert har spekulert på hvorfor Huston likevel gjorde det, og konkluderte med at han gjorde det fordi han var blitt gammel, fordi han visste at han var døende og at dette kom til å bli hans siste film.
Etter filmen holder psykoanalytiker Torberg Foss foredraget: «Erindring av en første kjærlighet».
Billetter kan kjøpes på www.cinemateket.no
Tirsdag 26. september kl. 18.00 vises «Inception» av Christopher Nolan.
Etter filmvisning holder Erik Stänicke foredraget: «Inception – melankoli og frykten for å sørge.»
Med et hodenikk til filmer som The Matrix, Shutter Island og Evig solskinn i et plettfritt sinn, er Inception en utypisk bankranerfortelling som beveger seg dypt ned i drømmeriket og i forskjellige lag av karakterenes underbevissthet. Den ettersøkte industrispionen Dom Cobb er ekspert på å skape kunstige universer, der han stjeler verdifulle ideer fra folks hjerner ved å snike seg inn i drømmene deres. Cobb får en dag et radikalt annerledes oppdrag når han skal forsøke å plante en idé – i stedet for å stjele den – i drømmen til en forretningsmann. Inception er like mye en mental som en fysisk opplevelse, og utforsker så vel virkelighet som menneskesinn.
Erik Stänicke er spesialist i klinisk psykologi, førsteamanuensis i klinisk psykologi ved Psykologisk institutt, UiO og psykoanalytiker. Han er president i Norsk psykoanalytisk forening. Han har flere års erfaring innen offentlig psykisk helsevern, og har i dag en deltids privat praksis ved siden av klinisk forskningsstilling ved UiO. Han har utgitt en rekke artikler om psykoanalyse og bidratt i flere bøker, som «Fra hermeneutikk til psykoanalyse» (1999), «Psykiatriboken» (2010), «Psyke, Kultur og Samfunn» (2012) og «Psykoterapi» (2014). Denne kvelden holder han foredraget «Inception – melankoli og frykten for å sørge» etter visningen av filmen.
Våren 2017
Tirsdag 28. mars kl. 18.00: Mysterious Skin av Gregg Araki
”Remarkable tenderness and beauty.” – New York Times
Dette er en av de sjeldne, rystende og vakre filmopplevelsene som setter seg i ryggmargen. Regissør Gregg Araki var tidligere kjent for undergrunnsfilmer som Totally F***ed Up og The Doom Generation, men med Mysterious Skin tar han skrittet over i en type film med langt bredere appell.
I Mysterious Skin (2004) utsettes to gutter for overgrep av en voksen de begge har tillit til. Filmen følger de to guttene gjennom ungdommen. Begge er merket for livet av overgrepene, men på ulike måter. Hos homofile Neil utløser opplevelsene i barndommen et kynisk syn på seksualitet som leder ham mot prostitusjon. Brian derimot, fortrenger det hele og forklarer sine hull i hukommelsen med at han vært bortført av romvesener.
I Mysterious Skin utforskes følgende av pedofili uten å forsøke å skjerme tilskueren – noe som gjør deler av filmen svært ubehagelig. Det som likevel preger filmen er en poetisk og vakker varhet i skildringen av skadet oppvekst.
«A gorgeous, heartbreaking and utterly convincing work of art.» New York Times
Filmen etterfølges av en samtale mellom forfatter og regissør Sara Johnsen og Tonya Madsen fra Norsk psykoanalytisk forening.
Sara Johnsen er forfatter og regissør. Hun har skrevet to bøker («Han vet noe hun kan prøver» og «White Man») og har laget fire spillefilmer (Vinterkyss, Upperdog, Uskyld og Rosemari). Johnsen er født i 1970, og hun bor og arbeider i Oslo.
Torsdag 26. januar kl. 18:00 foredrar Fredrik Cappelen om Mommy av Xavier Dolan.Cappelen er psykologspesialist og kandidat ved Norsk psykoanalytisk institutt. Han har jobbet med barn og unge i flere og år og jobber nå med ungdom ved Nic Waals Institutt. Filmen har særlig opptatt han da den på en smertefull og vakker måte skildrer mange dilemmaer ved psykisk sammenbrudd, ungdomsutvikling og barnets relasjon til mor og far.
Vanskelig mor/sønn forhold
Mamma er en franskspråklig kanadisk dramafilm fra 2014, regissert av Xavier Dolan. Dolan skrev også manuset, og produserte og klipte filmen. Anne Dorval, Antoine-Olivier Pilon og Suzanne Clément spiller de tre hovedrollene i filmen. Mamma handler om en mors (Dorval) forhold til sin tidvis voldelige tenåringssønn med ADHD. Handlingen finner sted i en hypotetisk fremtid hvor foreldre har lov til å sende inn krevende barn til offentlige sykehus. Filmen fortsatte Dolans trend i å lage filmer om mor-sønn-forhold, og ble skutt i sideforholdet 1:1.
Virkningsfullt billedformat
Dolan elsker å la billedformatet i filmene sine bli farget av karakterene, eller skal vi si at han liker å la karakterene «besjele» billedformatet? I Mamma bruker han et kvadratisk 1:1-billedformat, etter innspill fra filmfotograf André Turpin, noe som gjør at både Die og Steve kommer i fokus på en helt spesiell måte. Formatet forsterker intensiteten i følelsene deres, i tillegg til at det fungerer som en visuell metafor: Steve og Die, men også naboen Kyla som de blir kjent med, er alle «fanget» i tilværelsen sin, «låst» i handlingsmønstre, utfordringer og fordommer. Men til tross for den tragiske undertonen og de melodramatiske elementene i plotet, oppleves Mamma som en impulsiv og fargerik film, nettopp fordi det er et symbiotisk forhold mellom filmens form og dens impulsive og fargerike karakterer.
»
Høsten 2016:
Cinemateket viser filmen «Lost in Translation» (2003) av Sofia Coppola torsdag 1. 12. Etter filmen vil psykologspesialist Helene Amundsen Nissen-Lie holde foredrag.
I foredraget vil Helene Amundsen Nissen-Lie utforske noen eksistensielle og psykodynamiske temaer i filmen, gjennom å stille flere spørsmål. Hva refererer tittelen til, , det vil si hva blir «tapt» i oversettelsen av hva? Hva finner de to hovedrollene, Bob og Charlotte, i hverandre? Og hvorfor avstår de fra å ha sex?
Nissen-Lie argumenterer med at filmen viser to mennesker som har mistet mening og vitalitet, men som gjennom et transformerende – men komplekst – vennskap, der også ødipal dynamikk virvles opp, finner det igjen.
Helene Amundsen Nissen-Lie er førsteamanuensis ved Psykologisk Institutt, UiO, og psykologspesialist ved Poliklinikk for Barn og Unge (BUP Vest), Diakonhjemmet sykehus. Hun er kandidat ved Norsk psykoanalytisk institutt, og har publisert i flere av de viktige fagtidsskriftene for klinisk psykologi.
For billettinformasjon, se www.cinemateket.no
Kunstnere velger film
I 2016 fortsetter de populære film og psykoanalyse-visningene på Cinemateket med en ny vri, der kunstnere fra ulike områder inviteres til å velge en film de ønsker å vise og snakke rundt, og i samtale med en psykoanalytiker.
15. september kl.18.00: «Om forlatelse»
Året er 1935, og mørke skyer tårner seg opp i den politiske horisonten, men på Tallisfamiliens enorme viktorianske gods er det fortsatt late, privilegerte sommerdager. 13-år gamle Briony er familiens forfatterspire, på vei ut av barndommens uskyldige tilværelse, men fortsatt for ung til å forstå de voksnes verden. Dessverre, fordi hennes alt for aktive fantasi, gryende følelser og manglende evne til å fortolke sine observasjoner leder henne til helt feil konklusjoner. Når så hennes kusine blir utsatt for et overgrep, samler hun sine indisier og med stor overbevisning peker hun ut feil mann. Brionys løgnaktige vitnemål fører til tragedie: En uskyldig mann blir dømt for voldtekt. Hvorfor lyver Briony? Om forlatelse er en studie i sjalusi og hat, skyld og soning. Filmen utforsker menneskelig selvbedrag – hvordan individet, ubevisst, skjuler sannheten for seg selv. Om forlatelse ble hyllet som et lite mesterverk da den kom i 2007 og med sine tre Oscars, blant annet for beste film og beste musikk, samt en lang rekke andre priser og nominasjoner, ble den en stor favoritt blant både kritikere og publikum. Her får dere ikke bare muligheten til å se denne moderne klassikeren på 35mm, men også en mulighet til å dukke ned i filmens problematikk i professor Siri Gullestad foredrag etter visningen
2. juni kl. 18.30 vises filmen «Transylvania» av Toni Gatlif vises.
Etter filmen blir det en samtale mellom Erlend Kiøsterud og Sverre Varvin.
I Transylania tar Tony Gatlif oss enda en gang med inn i malstrømmen av kjærlighet, vold, traumer, identitetssøken og musikk. Som mange av Gatlifs filmer er Transylvania både en hyllest til romkulturen og en roadmovie, en røff reise gjennom det transilvanske landskapet og gjennom psykens irrganger.
Zingerina, italiensk og gravid med sigøynermusikeren Milan, som har forlatt henne, drar med en venninne til Romania for å oppspore barnefaren, som hun tror er utvist fra Frankrike. Venninnen forlater henne, barnefaren, som hun endelig finner, avviser henne. Alene og traumatisert fortsetter Zingerina inn i en for henne ukjent kultur av hedenske fester, kristne ritualer og rommusikk. På veien møter hun en annen skadet sjel, oppkjøperen og handelsmannen Tchangalo. Møtet blir skjebnesvangert for dem begge.
Transylvania er en omvendt reise, en reise fra en fragmentert identitet i storbyen og inn i romkulturen. Med Gatlifs fine blikk for laget av ulike erfaringer og tradisjoner som lever side om side i Europa, og med en undertone av Andrej Tarkovskij, er ett av filmens underliggende spørsmål, hvem kan helbrede hvem?
Erland Kiøsterud er forfatter og essayist. Han har mottatt Gyldendalprisen og Riksmålsprisen. Hans dyptborende romaner har gitt ha en helt spesiell posisjon i norsk samtidslitteratur. Siste essay: «Stillhet og fortelling» (Oktober 2013), siste roman «Henders verk» (Oktober 2015)
Sverre varvin er professor HIOA, læreanalytiker ved NPF og psykoanalytiker i privatpraksis. Han har i en årrekke arbeidet med forskning om traumatisering og flyktninger og publisert mye inne disse områder.
Først ut var Vigdis Hjorth som valgte å vise Lars von Triers ”Idiotene” i januar.
10. mai ble «Who´s afraid of Virginia Woolf” vist med påfølgende samtale mellom forfatter Pedro Carmona Alvarez og psykoanalytiker Svein Haugsgjerd om hvordan vi forvalter kjærligheten.
Hvem er redd for Virginia Woolf? sjokkerte brorparten av datidens publikum med det mange så
på som en orgie i utroskap, fyll, ondskap og «four-letter words». En stor del av dens filmhistoriske betydning ligger også i det at den overskred grensene for den trangsynte moralkodeksen i amerikansk film. Vi befinner oss i New Englands akademikermiljø, i hjemmet til et ektepar i førtiårene: George (Richard Burton) er en begavet, men desillusjonert og bitter historielektor med en usedvanlig giftig tunge. Martha (Elizabeth Taylor) er datter av universitetets rektor og skuffet over ektemannens middelmådige karriere. Tidligere på kvelden har de møtt et yngre ektepar som Martha har invitert på en night cap. Det skal ganske snart vise seg at dette blir en lang, forfylla natts ferd mot morgen.
Pedro Carmona-Alvarez, f. 1972 er forfatter, musiker og oversetter. Siste utgivelse “Samtaler med Onkel Nica og Tante Viola” (dikt, Kolon 2015). Pedro er en sterk og original stemme som med bakgrunn fra Chile, bærer med seg påvirkninger fra et annet kontinents lesning og kultur.
Svein Haugsgjerd f.1942 er privatpraktiserende psykoanalytiker og professor II ved UIN. Han har skrevet en rekke viktige bøker innen feltet psykoanalyse og psykiatri, og også en bok om kjærlighet og psykoanalyse med tittelen ”Kjærlighetens kraftlinjer”.
Dette er et samarbeid mellom Norsk psykoanalytisk forening og Cinemateket.
Se Cinematekets nettsider for informasjon om billetter etc.: