Kategori: Ukategorisert

Beau travail, som ble Claire Denis’ store gjennombruddsfilm, har blitt hyllet som en av de mest originale og vakre filmene som ble laget på 90-tallet, og har blitt stående som et lite mysterium av en film. Dette fordi den på en og samme tid er en åpen og en konkret film, som dermed inspirerer til å ses gjentatte ganger.

Og ikke minst er det spesielt at en slik ordknapp, abstrakt film om begjær og beherskelse blant en gruppe franske fremmedlegionærer i Djibouti har skapt slike henrykte reaksjoner. I motsetning til Denis’ tidligere, mer realistiske og selvbiografiske filmer, trekker Beau travail veksler på litterære, musikalske og filmatiske kilder. Til grunn for filmen ligger blant annet den homoerotiske novellen «Billy Budd» av Herman Melville, Benjamin Brittens opera basert på samme novelle og Jean-Luc Godards film Le petit soldat. (Kritikere har også påpekt likheter med både Jean Genet og Taxi Driver.) Beau travail har likevel mye til felles med Denis’ tidligere filmer, i sted (Afrika), tema (mannlig vennskap, seksualitet, ensomhet, forbudt begjær, kolonialisme, spenningen mellom Frankrike og Afrika, svart og hvit, menn og kvinner), musikkbruk (her med Britten og techno av Corona), den subjektive fortellerstilen og så videre.

Beau travail tar utgangspunkt i trekanthistorien fra «Billy Budd» om seksuell sjalusi, men forkaster i stor grad allegorien om godt og ondt. Denis er ikke så interessert i historien som i poetisk skjønnhet (formene, fargene og teksturen i landskapet, sjøen og menneskekroppene i naturlig lys), i ritualene og gestene til menn i isolasjon, og i undertrykkelsens psykologi. Beau travail er en nydelig og underlig film som bruser i takt med storheten i Brittens opera og den fascinerende, visuelt slagkraftige – nesten svimmelt vakre – koreografien av menneskekropper i bevegelse. 

FOREDRAG ETTER FILMEN

Etter visningen vil Jeppe Riegels holde foredraget «Beau Travail – den vakreste historien i verden». Riegels er psykolog og kandidat ved Norsk psykoanalytisk institutt.

Filmen starter kl.18.00 og billetter kjøper du på www.cinemateket.no

»

Et mål med boken er å beskrive hvordan den psykodynamiske behandlingsmodellen tar høyde for det komplekse samspillet mellom ulike faktorer i og rundt barnet som har det vanskelig, samtidig som den tar vare på det enestående ved det enkelte barn og dets livsverden. Det å finne en farbar vei til endring og skape en endringsprosess innebærer ofte en form for pragmatisme. Det holder ikke bare å finne den riktige diagnosen og metoden og så utføre behandlingen i tråd med en manual. Behandleren må blant annet bestrebe seg på å finne en tilnærming som gir mening i den konteksten barnet befinner seg i, det vil si finne en behandlingsform som gir mening for barnet og omsorgsgiverne. Gjennom bokens fjorten kapitler presenteres ulike elementer i den psykodynamiske behandlingsmodellen, som behandleren kan kombinere ut fra det enkelte barnets behov. 

Anders Flækøy Landmark er spesialist i klinisk psykologi for barn og unge og psykoanalytiker. Han har arbeidet klinisk med barn, ungdom og familier i 20 år, og arbeidet 15 år i Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Landmark arbeider i dag på Spesialpoliklinikk for spiseforstyrrelser, Oslo universitetssykehus og er førstelektor ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Han er lærer og veileder ved Institutt for barne- og ungdomspsykoterapi (IBUP).

Landmark har skrevet fagboken «Det uforståelige barnet – om å skape en sammenheng mellom den indre og ytre verden» sammen med Line I. Stänicke i 2016. Anders Flækøy Landmark har sammen med Line Indrevoll Stänicke og Unni Tannum Johns gitt ut boken «Lek og kreativitet i psykoterapi med barn og ungdom» i 2021.

»