Kategori: Ukategorisert

Sted: Norsk psykoanalytisk institutt, Fridtjof Nansens vei 17, 0369 Oslo 

PROGRAM

09.00-09.10 Oppmøte og kaffe

09.10-09.20 Presentasjon og intro for dagen

09.20-12.00 Forelesning ved Kari Høydal (Inkl. 2 pause a 10-15 min)

«Destruktivitet: I det stille og i det voldsomme»

Destruktivitet er ikke først og fremst et psykologisk begrep, men vi psykologer og psykiatere møter mennesker i terapirommet som er og handler på ulike måter som virker ødeleggende for dem selv og andre. Det kan være den selvskadende eller spiseforstyrrede pasient, den tilbaketrukne, masochistiske, men også skygger og impulser i oss selv. Som terapeuter kjenner vi oss ekstra utfordret og i behov for å forstå hva som «driver» destruktivitet i den enkelte og hvordan vi kan bidra til endring.

Psykoanalysen har særlig interessert seg for menneskets destruktive handlinger som kan virke uforståelige og irrasjonelle.  I forelesningen vises utviklingen fra Freuds opprinnelige teori om dødsdriften til dagens mer psykologiske og relasjonelt forankrede forståelse av destruktivitet. Det vil bli vist til ulike teoretiker, bl.a. Melanie Klein, Fairbairn, Andre Green.

Det vil bli gitt eksempler gjennom litteratur og klinikk.

12.00-13.00 Lunsj

13.00-14.30 Forelesning ved Kristin Østli (inkl. pause 10-15 min)

 «Å lytte etter smerten – terapi med pasienter i selvmordsfare»

Selvmord er det terapeuter kanskje frykter mere enn noe annet. Kravene fra helsemyndighetene, om hvordan man skal håndtere selvmordsfare, har vært preget av standardisering og kontroll, og slik kanskje forsterket engstelse blindt terapeuter. Å heller forsøke å forstå hva den psykiske smerten pasienten kjenner uutholdelig, handler om, og også arbeide med egen angst, er sannsynligvis mere konstruktive måter å møte dette temaet på. Kari Høydal sin presentasjon av hvordan psykoanalytiske teoretikere har forstått destruktivitet, kan ligge som en bakgrunn også i forståelsen av hva driver ett ønske om selvmord.  Jeg vil snakke om betydningen av å lytte åpent til pasientens strev, og presenterer noen av resultatene av min forskning. 

14.30-14.50 Pause 

14.50-15.00 Evalueringsskjema

15.00-16 Forelesning ved Kristin Østli fortsetter

  ***                

Om foreleserne

Kari Høydahl er psykolog og psykoanalytiker. Arbeider som avtalespesialist i Oslo. Hun er tidligere president i Norsk psykoanalytisk forening. Er tilknyttet psykoanalytisk institutt som seminarlærer, veileder og læreanalytiker. Hun har publisert artikler om blant annet dødsdriften og psykoanalytisk lytting

Kristin Østlie er psykolog og psykoanalytiker og hun arbeider som avtalespesialist i Oslo. Hun har tatt en PhD ved psykologisk institutt, disputerte i 2018. PhD arbeidet var en kvalitativ studie av terapiprosesser med pasienter i selvmordsfare. Hun har publisert artikler i internasjonale psykoterapitidsskrifter i forbindelse med PhD arbeidet og undervist i ulike sammenhenger i offentlig psykisk helsevern og videreutdanninger for leger og psykologer. Fram til 2019 var hun over mange år tilknyttet RVTS øst/Lovisenberg sykehus, arbeidet som rådgiver i selvmordsforebyggende arbeide. 

***

Praktisk informasjon:

Arrangør: Norsk psykoanalytisk institutt

Pris: 3 000,- inkl. lunsj

Påmelding til post@psykoanalyse.no
Påmeldingsfrist 20. september, etter førstemann til mølla-prinsipp

Husk å oppgi fakturaadresse ved påmelding, hvis ikke blir faktura automatisk sendt til den e-postadressen påmeldingen blir sendt fra. 

Send også beskjed ved allergier eller annet i fm lunsj og pauseservering.

Velkommen!

Fra brev om godkjenning fra Legeforeningen:
«Allmennmedisin: godkjennes med 7 valgfrie poeng for leger i spesialisering og spesialistenes

etterutdanning (forlengelse av retten til tilleggstakst).

Kurset bidrar til å dekke følgende læringsmål i ny spesialistordning: FKM LM-019, 021, ALM-044,

045 og 047.

Barne- og ungdomspsykiatri: godkjennes med 7 timer som valgfritt kurs for leger i spesialisering og
spesialistenes etterutdanning.

Psykiatri: godkjennes med 7 timer for spesialistenes etterutdanning.

Vi gjør oppmerksom på at godkjenningene for sykehusspesialitetene gjelder for de spesialiteter

som har valgfrie kurs i sitt regelverk som ikke er spesialitetsspesifikke. Dette gjelder kun for leger
som har rett til å gjennomføre spesialistutdanningen etter tidligere ordning der definerte kurskrav

må ivaretas.

Det gjøres også oppmerksom på at det i ny spesialistutdanning etter 1. mars 2019 ikke legges opp
til valgfrie kurs, kun nasjonale kurs anbefalt av Helsedirektoratet.«

Kopi av brevet fra Legeforeningen kan fås på forespørsel.

»

Giovanni (Marcello Mastroianni) er suksessrik forfatter. Han bor sammen med sin vakre kone Lydia (Jeanne Moreau) i Milanos fasjonable strøk. Etter et sykehusbesøk hos en døende venn, blir Lydia forbannet på sin mann hvorpå de to drar hver sin vei.

Senere samme dag, når ekteparet skal delta på et selskap i forbindelse med Giovannis siste boklansering, er de ennå ikke på talefot med hverandre. Etter en stund forlater Lydia Giovanni på festen og vandrer gatelangs i Milano.
Giovanni og Lydia har vært gift i ti år, men ekteskapet har langsomt gått i oppløsning. Lydia kjeder seg på grunn av sin éndimensjonale mann. Forholdet blir heller ikke bedre av mangelen på kommunikasjon mellom de to. Dette stiller Lydia i forlegenhet, noe hun selv er klar over. Haken er altså ikke å identifisere problemet, men for Lydia er dette en virkelighet hun ikke vet hvordan hun kan komme ut av.

Det er flere festscener i filmen, men selskapelighetene og de flotte omgivelsene til tross, grunnstemningen i Natten er dyster, og ambivalensen som oppstår er talende for filmens tematikk. På utsiden ser alt tilsynelatende perfekt ut, men på baksiden skjuler tomheten seg.

Merk deg for øvrig Monica Vitti i rollen som millionærdatteren Valentina. Vitti ble re gnet som dronningen av italiensk film på 60-tallet, på grunn av sin arresterende utstråling og sterke rolleprestasjoner, ikke minst i Antonionis filmer. Hun døde nylig i en alder av 90 år.

OPPLESNING OG SAMTALE ETTER FILMEN 

Etter filmen vil forfatteren Hanne Ørstavik lese fra sin roman Roman. Milano (2019), som omhandler Antonionis film, som utgangspunkt for en samtale med publikum. Innlegget har tittelen «Å rulle en ball over gulvet».

»

I 1962 sendte den italienske filmskaperen Michelangelo Antonioni et brev til den amerikanske kunstneren Mark Rothko. «I feel your work has so much in common with my work,» skrev han, «at least as an imaginative experience.»

Det viste seg at beundringen var gjensidig; Rothko hadde satt enorm pris på Antonionis film La Notte, og i desember møttes de i New York i forbindelse med den amerikanske premieren på L’eclisse. De to kunstnerne diskuterte farger og lys, og Antonioni kom med sin berømte uttalelse: «Your paintings are like my films — they’re about nothing … with precision.» Halvannet år etter møtet med Rothko lagde Antonioni sin første fargefilm, Rød ørken. Denne, og den neste filmen, Blow Up, blir ofte sett som beslektet med Rothkos bilder.

Antonioni forlater med Rød ørken det intellektuelle borgerskapet til fordel for industrimiljøet i Ravenna, hvor Giuliana lever med sin sønn og sin mann. Giuliana er mentalt ustabil og har problemer med å fungere med sine omgivelser. Det snakkes om en bilulykke som hun visstnok fremdeles sliter med de psykiske ettervirkningene av. Rød ørken er fremfor alt en visuell opplevelse. Bildene er komponert som malerier, hvor objektene i seg selv og ikke deres funksjon, står i fokus. Når kamera følger et rør, er det formen, linjene og fargene Antonioni er opptatt av. Antonioni bruker fargene uhyre bevisst – og revolusjonerende. I noen tilfeller hadde han faktisk malt objektene i unaturlige farger før han filmet dem.

Ifølge Antonioni er alle mennesker dømt til å være ensomme, men bare noen få av oss er klar over det. Det er denne ensomhetens avmakt, sammen med moderne fremmedgjøring, som er de sentrale tematiske ingrediensene i Rød ørken. Antonioni rører ved et eksistensielt paradoks i det moderne samfunnet: Umuligheten av å leve et tilfredsstillende liv, enten man velger å tilpasse seg, eller isolerer seg fra samfunnet. 

Etter filmen blir det en samtale mellom psykoanalytiker Torberg Foss og utstillingskurator Karianne Ommundsen fra Nasjonalmuseet. 

Karianne Ommundsen er kurator formidling i Nasjonalmuseet og har arbeidet med utstillingen Mark Rothko. Malerier på papir. Sammen med Øystein Ustvedt har hun skrevet boken Mark Rothko. En røff guide. Ommundsen er utdannet kunsthistoriker og billedkunstner, og har jobbet med utstillinger og formidling i Nasjonalmuseet siden 2012. 

Torberg Foss jobber som klinisk psykolog og psykoanalytiker med egen praksis. Han ga i 1990 ut boka Psykoanalysens hemmelighet. Samtaler om fransk psykoanalyse, om psykoanalysens aktualitet, vist gjennom essay og samtaler med åtte franske psykoanalytikere. I 2009 disputerte han som dr. philos med avhandlingen Close to the particular: The Constitution of Knowledge from Case Histories in Psychoanalysis.

Arrangementet er et samarbeid med Norsk psykoanalytisk forening, Nasjonalmuseet og Cinemateket.
Billetter kjøpes på www.cinemateket.no

»

Avkastning av legatet skal brukes til utdeling av årlig stipend til psykosomatisk og / eller psykoanalytisk forskning, primært til klinikere (enkeltpersoner). Det må framgå av søknaden hva pengene skal brukes til, en beskrivelse av prosjektet som gjør det mulig å vurdere den faglige kvaliteten av dette, samt en dokumentasjon på at søkeren er kliniker (ferdig med utdannelsen). Det gis støtte til å gjennomføre forskning og skrivearbeider, som å kjøpe seg fri fra ordinært arbeid, men ikke til støttefunksjoner som reiser, PC’er, konferanser o. l.

Søknadens bør inneholde en tittel og en beskrivelse prosjektet, en bakgrunn om hvorfor det er relevant, kort beskrivelse av formål/problemstilling, design, utvalg, metode og tidsplan. Inkluder etiske vurderinger, når dette er relevant. Det bør foreligge en plan for publisering. Der det gis midler bør Askevolds legat nevnes i «Acknowledgement».

Stipendet deles ut på julemøtet i Norsk psykoanalytisk forening.

Eventuelle spørsmål angående søknaden kan rettes til Steinar Lorentzen, telefon: 90029788

Søknadsfrist er 1. oktober 2024

Søknaden sendes Norsk psykoanalytisk forening, Fr. Nansens vei 17, 0369 Oslo.

»

Hovedpersonen ligger for døden og tenker tilbake på et liv som er i ferd med å gå tapt. Han minnes sin barndom og sønnen, sin mor og konen han er skilt fra. Han tenker både på private erfaringer, men også kulturelle hendelser. Vi følger hovedpersonens indre bilder i den rekkefølge de dukker opp i hans hukommelse. Kamerat er så å si plassert i hovedpersonens ubevisste. 

I foredraget etter filmen vil psykoanalytiker og psykologspesialist Anders Flækøy Landmark snakke om filmen og dets unike mulighet til å utforske indre bilder, kreativitet og forholdet mellom indre og ytre verden. Filmen kan sees på som en mosaikk og et forsøk på å skape mening i eget liv. Det å dvele ved minner og indre bilder kan være en måte å oppleve nærhet på, til det som har vært og allerede er tapt.

Billetter på cinemateket.no

»

En veletablert myte er at psykoanalyse er synonymt med Freud. Allerede under Freuds levetid utviklet analytikere nye teorier, noe som har fortsatt helt opp til vår samtid. Erik Stänicke vil snakke om noen utvalgte teorier fra psykoanalysen – spesielt fra Klein, Winnicott og Bion – for å vise bredden og mangfoldet i psykoanalytisk teori. Han vil også vise hvordan disse teoriene fra 2. og 3. generasjons analytikere har ledet til moderne tilknytningsforskning og mentaliseringsbasert terapi.

Billetter til arrangementet selges via Litteraturhuset i Trondheim, se https://litteraturhusetitrondheim.no

»