Forfatter: post@psykoanalyse.no

[show_more =»Les mer» less=»» color=»#0066CC» list=»»»]

Det er i vår tid sterk interesse for Wilfred Bion og Jacques Lacan, som i 1950- til 1970-årene bidro med mange nye ideer innen den brede psykoanalytiske tankeverden. Så ulike de var, både med hensyn til  livshistorisk erfaring og samtidshistorisk kontekst, hadde de to ting felles. Det ene var at møtet med psykotiske personer ble betydningsfullt for deres tenkning. Det andre var deres syn på hva en psykoanalytisk intervensjon må være – ikke en «forklaring», men noe igangsettende. Begges bidrag peker også mot at det estetiske aspekt av livet er viktig for den enkeltes psykiske utvikling.

Ingensteds, Brenneriveien 9, 0182 Oslo

Billetter selges på TicketCo.

Pris kr. 250,- / student 150,-
[/show_more]

[show_more =»Les mer» less=»» color=»#0066CC» list=»»»]

Caroline Schweigaard Nicolaysen vokste opp i Kristiania. Hun studerte medisin og ble cand.med. høsten 1930, som den eneste kvinne i kullet. Hun kom inn i en krets av radikale studenter som hadde en gryende interesse for psykoanalyse med bl a Trygve Braatøy og Karl Evang. I slutten av 1920-årene ble hun et av de meget få kvinnelige medlemmer av den venstreradikale studentgruppen Mot Dag, og hun gjorde seg bemerket som en aktiv offentlig debattant og foredragsholder og var viseformann i Det norske Studentersamfund. I likhet med Evang og Chris Bruusgaard m.fl. var hun meget opptatt av forholdet mellom helse og sosiale levekår, samt behovet for prevensjons- og seksualopplysning. Endringen av navnet fra Caroline til Nic var i tråd med en personlig selvstendiggjøring til en moderne kvinne med vilje til å gjøre seg gjeldende i samfunnet.

Med en helt spesiell utstråling som ung var hun allerede midt i tjueårene portrettert i tre norske romaner – Syndere i sommersol og En dag i oktober av Sigurd Hoel og Underveis av Helge Krog. 

I 1927 begynte hun i psykoanalyse hos professor Harald Schjelderup, på grunn av tidvis depresjon. Hun besluttet selv å spesialisere seg innen psykoanalyse. 1928 studerte hun tre måneder ved Clinique Charcot i Paris, deretter drog hun til Berlin for et lengre studieopphold. Hennes læreanalytikere var Salomea Kempner, Karen Horney og Otto Fenichel; senere også Wilhelm Reich. Samtidig som hun gikk i læreanalyse, fulgte hun den legendariske gestaltpsykologen professor Wolfgang Köhlers forelesninger ved Berlins universitet. Som lege og psykiater hadde hun dermed en meget sterk bakgrunn, med noen av århundrets fremste fagpersoner som nære lærere og veiledere.

Etter 2- verdenskrig spilte Nic Waal en sentral rolle i arbeidet med å bygge opp barne- og ungdomspsykiatri som egen disiplin her i landet, samt å bidra spesielt med spedbarnsobservasjonsutdanningen i den barnepsykoanalytiske utdanningen. Psykoanalysens fokus på barndom og betydningen av en fordomsfri og mindre autoritær barneoppdragelse førte til et styrket teoretisk og faglig fokus på barnepsykiatrien. Waal var her samtidig med sentrale navn i utlandet, som Anna Freud og Melanie Klein i Storbritannia og Benjamin Spock i USA. Hun var også inspirert av The Tavistock Child Guidance Clinic i Storbritannia.

Hennes faglige nyvinning var en kombinasjon av psykoterapeutisk diagnostikk og behandling med kroppslige avspenningsteknikker, kalt WSP-metoden – Waals metode for somatisk psykodiagnostikk. Hele livet forfektet hun tanken om at kroppslig og mental helse var nært forbundet, at psykiske konflikter kunne sette seg i kroppen som mønstre av muskelspenninger og stivhet, og at begge deler måtte behandles under terapi. Et annet tema hun alltid var nøye med å vektlegge, var den nære forbindelsen mellom sosiale og mentale forhold, hvordan hva som fremstod som psykiske konflikter ofte kunne være resultat av frustrerende levekår. Nic Waal var sentral i Oslo Byes Vels boligundersøkelse i hovedstaden 1948, der hun gav mentalhygieniske anbefalinger for den storstilte boligbyggingen i etterkrigstiden.

Selskabet for Oslo Byes vel opprettet ordningen med blå emaljeskilt med kulturhistorisk tekst på en rekke viktige bygninger. Pr i dag er det ca 450 blå skilt, de fleste beskrevet i boken «Blått skilt i Oslo». 

Norsk psykoanalytisk forening sender stolt de varmeste tanker til Nic Waal sitt minne.

[/show_more]

[show_more =»Les mer» less=»» color=»#0066CC» list=»»»]

Ved psykologspesialist Tonya Hall Madsen og psykiater og psykoanalytiker Sverre Varvin

Når: fredag 24. november kl. 09.00 – 16.00
Sted: Norsk psykoanalytisk institutt, Fridtjof Nansens vei 17, 0360 Oslo (Majorstuen) 

Seminaret er åpent for psykologer og psykologspesialister, leger, psykiatere og allmennleger. Videregående studenter på psykologi og medisin er også velkommen. Det er plass til 28 deltagere. 
Påmelding, «først til møllen» innen 1. november, via mail til post@psykoanalyse.no .
Påmelding er bindende. Pris kr 2500 inkl. lunsj.
Påmeldingen skal inneholde navn, tittel, e-post, fakturaadresse – husk org.nummer, Resh-nummer, kostnadssted eller tilsvarende hvis arbeidsgiver skal betale fakturaen.

Seminaret er godkjent fra Psykologforeningen som 7 timers vedlikeholdskurs for psykologspesialister.

Det er godkjent fra Legeforeningen som:
Allmennmedisin: godkjennes med 6 valgfrie kurspoeng til videre- og etterutdanningen (forlengelse av retten til tilleggstakst).

Psykiatri: godkjennes med 6 timer for spesialistenes etterutdanning.

Barne- og ungdomspsykiatri: godkjennes med 6 timer som valgfritt kurs for leger i spesialisering og spesialistenes etterutdanning for leger i gammel ordning.

MER OM SEMINARET:

Fraværets spor – en psykoanalytisk tenkning om tidlige tap og traumer

Tonya Hall Madsen

Møter med mennesker som lider under ettervirkninger av ulike former for traumatisering er en vesentlig del av vår kliniske hverdag. Iblant har traumatiseringen oppstått så tidlig, og manglene vært så omfattende, at hele den videre utviklingen står på «fraværets grunn». Symptomer på tidlig traumatisering vil ofte involvere både affekt, språk og kognisjon, og kan være til forveksling like vansker som i dagens psykiske helsevern forstås som en primær biologisk sårbarhet. En annen utfordring kan være at tidlige tap og traumer ofte ikke etterlater konkrete minner, og dermed ikke finnes tilgjengelig som en fortelling som kan bringes frem i den terapeutiske dialogen. Isteden skriver slike hendelser seg inn i psyken som områder av fravær og tomhet, dette som innen psykoanalysen kalles «negativ erfaring».

Med utgangspunkt i i D.W. Winnicotts (1963) ikoniske tekst «Fear of Breakdown»

ønsker jeg i foredraget å belyse hvordan en psykoanalytisk tenkning om betydningen av tidlige tap og traumer, kan bringe en vesentlig forståelse inn i terapeutiske relasjoner hvor utenkbar angst, følelser av tomhet, uvirkelighet og ikke-eksistens kan utfordre troen på prosessen – både for terapeut og pasient. Det vil også fremheves hvordan Winnicotts tenkning er videreutviklet i moderne psykoanalyse, særlig i den franske analytikeren Andre Greens teorier om den hvite sorgen og psykens negative arbeid. Gjennom kliniske illustrasjoner vil jeg forsøke å belyse hvordan disse teoriene kan åpne for en utvidet forståelse og vise hvordan en psykoanalytisk inspirert lyttemetode kan lage rammer for at urepresenterte fravær og iblant ukjente traumatiske erfaringer kan finne veien inn i den terapeutiske dialogen, ta bolig som levd erfaring og bli en del av det endringsfokuserte videre arbeidet.

Om traumers vandring i generasjoner

Tonya Hall Madsen

Forståelsen av at historien repeterer seg ligger i sentrum av en psykoanalytisk tenkning. Det er i dag godt kjent at særlig ubearbeidede traumatiske erfaringer vil kunne dukke opp igjen på ødeleggende måter, også i etterfølgende generasjoner. I dette foredraget vil ulike psykoanalytiske perspektiver presenteres og belyse hvordan forstummede og ubearbeidede traumer hos foreldre og besteforeldre, kan ta bolig i barna som skremmende spøkelser, som skaper følelser av å huse noe fremmed og farlig som forstyrrer utvikling. Kliniske illustrasjoner vil illustrere hvordan slike «hjemløse spøkelser» vil kunne spille seg ut i en terapiprosess, og skape muligheter for at familiehemmeligheter og smertefulle historier, kan integreres som en levende del av den egne historien.

Bio

Tonya Hall Madsen er psykologspesialist og jobber på Bup Vest i Oslo. Hun har i en årrekke jobbet med psykoanalytisk orientert psykoterapi av barn, ungdom og voksne og har forelest og publisert artikler knyttet opp til dette arbeidet.

Menneskerettighetsovergrep og dehumanisering – hvordan møte og behandle alvorlig traumatiserte flyktninger

Sverre Varvin

Flyktninger er utsatt for sterke belastninger før, under og etter flukt. Mange opplever grove menneskerettighetskrenkelser med alvorlig traumatisering som konsekvens. Flukt er for mange en sterkt dehumaniserende erfaring. Mange trenger støtte, oppfølging og behandling. Relativt få oppsøker hjelp og det kan gå lang tid før adekvat behandling og rehabilitering gis med kronifisering til følge. Jeg vil i foredraget ta opp traumebegrepet og forståelsen av hva traumatisering er og hvilke følger den har. Det er divergerende forståelser av traumatisering og posttraumatiske tilstander og hvilken behandling som er best. Jeg vil i dette foredraget presentere teori om traumatisering bygget på psykoanalytisk forskning og klinisk erfaring.

Psykiske belastninger som konsekvenser av menneskerettighetsovergrep er godt dokumentert med bl.a. forstyrrelser i mellommenneskelige prosesser, minsket følelse av kontroll over tilværelsen og nedverdigelse av individets og gruppens identitet. Tidlig ivaretakelse og behandling/rehabilitering er avgjørende for den mental helse for individer og familier og for kommende generasjoner. Det er store mangler på dette området i Norge. Tidlig intervensjon og forebygging vil bli diskutert. Psykoanalytisk psykoterapi, kan sammen med rehabilitering, være avgjørende for bedret mentale helse og mellommenneskelig fungering. Jeg vil redegjøre for det teoretiske grunnlaget for psykoanalytisk terapi og vise hvordan den fungerer gjennom kliniske eksempler og utdrag fra terapiprosesser med traumatiserte flyktninger.

Bio

Sverre Varvin, MD, Dr. Philos

Professor emeritus OsloMet (Storby universitetet)

Psykoanalytiker i Norsk psykoanalytisk forening

Varvin har forsket i og publisert artikler og bøker om flyktninger, traumatisering, psykoterapeutisk behandling, drømmer, og transkulturelle emner.

[/show_more]

«En av de sterkeste norske sakprosautgivelsene på lenge». «Holder et internasjonalt nivå». «Monumental, fargerik og godt fortalt». «Et storslått verk» Superlativene har strømmet over boken «Du må ikke sove» om Wilhelm Reich og psykoanalysen i Norge, som ble kåret til en av årets ti beste bøker i 2022 av Aftenposten.  Professor og psykoanalytiker Erik Stänicke møter forfatter og historiker Håvard Friis Nilsen til samtale om norsk psykoanalyse på Freuds bar. Velkommen!