Film og psykoanalyse

Program for høsten 2017:
Med jevne mellomrom arrangerer Cinemateket sammen med Norsk Psykoanalytisk Forening visninger med et foredrag tilknyttet en filmvisning.

Tirsdag 26. september kl. 18.00 vises «Inception»
Etter filmvisning holder Erik Stänicke foredraget: «Inception – melankoli og frykten for å sørge.»

Våren 2017
Tirsdag 28. mars kl. 18.00: Mysterious Skin av Gregg Araki

”Remarkable tenderness and beauty.” – New York Times

Dette er en av de sjeldne, rystende og vakre filmopplevelsene som setter seg i ryggmargen. Regissør Gregg Araki var tidligere kjent for undergrunnsfilmer som Totally F***ed Up og The Doom Generation, men med Mysterious Skin tar han skrittet over i en type film med langt bredere appell.

Mysterious Skin (2004) utsettes to gutter for overgrep av en voksen de begge har tillit til. Filmen følger de to guttene gjennom ungdommen. Begge er merket for livet av overgrepene, men på ulike måter. Hos homofile Neil utløser opplevelsene i barndommen et kynisk syn på seksualitet som leder ham mot prostitusjon. Brian derimot, fortrenger det hele og forklarer sine hull i hukommelsen med at han vært bortført av romvesener.
I Mysterious Skin utforskes følgende av pedofili uten å forsøke å skjerme tilskueren – noe som gjør deler av filmen svært ubehagelig. Det som likevel preger filmen er en poetisk og vakker varhet i skildringen av skadet oppvekst.
«A gorgeous, heartbreaking and utterly convincing work of art.» New York Times

Filmen etterfølges av en samtale mellom forfatter og regissør Sara Johnsen og Tonya Madsen fra Norsk psykoanalytisk forening.

Sara Johnsen er forfatter og regissør. Hun har skrevet to bøker («Han vet noe hun kan prøver» og «White Man») og har laget fire spillefilmer (Vinterkyss, Upperdog, Uskyld og Rosemari). Johnsen er født i 1970, og hun bor og arbeider i Oslo.

Torsdag 26. januar kl. 18:00 foredrar Fredrik Cappelen om Mommy av Xavier Dolan.Cappelen er psykologspesialist og kandidat ved Norsk psykoanalytisk institutt. Han har jobbet med barn og unge i flere og år og jobber nå med ungdom ved Nic Waals Institutt. Filmen har særlig opptatt han da den på en smertefull og vakker måte skildrer mange dilemmaer ved psykisk sammenbrudd, ungdomsutvikling og barnets relasjon til mor og far.

Vanskelig mor/sønn forhold
Mamma er en franskspråklig kanadisk dramafilm fra 2014, regissert av Xavier Dolan. Dolan skrev også manuset, og produserte og klipte filmen. Anne Dorval, Antoine-Olivier Pilon og Suzanne Clément spiller de tre hovedrollene i filmen. Mamma handler om en mors (Dorval) forhold til sin tidvis voldelige tenåringssønn med ADHD. Handlingen finner sted i en hypotetisk fremtid hvor foreldre har lov til å sende inn krevende barn til offentlige sykehus. Filmen fortsatte Dolans trend i å lage filmer om mor-sønn-forhold, og ble skutt i sideforholdet 1:1.

Virkningsfullt billedformat
Dolan elsker å la billedformatet i filmene sine bli farget av karakterene, eller skal vi si at han liker å la karakterene «besjele» billedformatet? I Mamma bruker han et kvadratisk 1:1-billedformat, etter innspill fra filmfotograf André Turpin, noe som gjør at både Die og Steve kommer i fokus på en helt spesiell måte. Formatet forsterker intensiteten i følelsene deres, i tillegg til at det fungerer som en visuell metafor: Steve og Die, men også naboen Kyla som de blir kjent med, er alle «fanget» i tilværelsen sin, «låst» i handlingsmønstre, utfordringer og fordommer. Men til tross for den tragiske undertonen og de melodramatiske elementene i plotet, oppleves Mamma som en impulsiv og fargerik film, nettopp fordi det er et symbiotisk forhold mellom filmens form og dens impulsive og fargerike karakterer.

»

 

 

Høsten 2016:
Cinemateket viser filmen «Lost in Translation» (2003) av Sofia Coppola torsdag 1. 12. Etter filmen vil psykologspesialist Helene Amundsen Nissen-Lie holde foredrag.lostintranslation

I foredraget vil Helene Amundsen Nissen-Lie utforske noen eksistensielle og psykodynamiske temaer i filmen, gjennom å stille flere spørsmål. Hva refererer tittelen til, , det vil si hva blir «tapt» i oversettelsen av hva? Hva finner de to hovedrollene, Bob og Charlotte, i hverandre? Og hvorfor avstår de fra å ha sex?
Nissen-Lie argumenterer med at filmen viser to mennesker som har mistet mening og vitalitet, men som gjennom et transformerende – men komplekst – vennskap, der også ødipal dynamikk virvles opp, finner det igjen.
Helene Amundsen Nissen-Lie er førsteamanuensis ved Psykologisk Institutt, UiO, og psykologspesialist ved Poliklinikk for Barn og Unge (BUP Vest), Diakonhjemmet sykehus. Hun er kandidat ved Norsk psykoanalytisk institutt, og har publisert i flere av de viktige fagtidsskriftene for klinisk psykologi.

For billettinformasjon, se www.cinemateket.no

Kunstnere velger film
I 2016 fortsetter de populære film og psykoanalyse-visningene på Cinemateket med en ny vri, der kunstnere fra ulike områder inviteres til å velge en film de ønsker å vise og snakke rundt, og i samtale med en psykoanalytiker.

15. september kl.18.00: «Om forlatelse»Atonement_UK_poster

Året er 1935, og mørke skyer tårner seg opp i den politiske horisonten, men på Tallisfamiliens enorme viktorianske gods er det fortsatt late, privilegerte sommerdager. 13-år gamle Briony er familiens forfatterspire, på vei ut av barndommens uskyldige tilværelse, men fortsatt for ung til å forstå de voksnes verden. Dessverre, fordi hennes alt for aktive fantasi, gryende følelser og manglende evne til å fortolke sine observasjoner leder henne til helt feil konklusjoner. Når så hennes kusine blir utsatt for et overgrep, samler hun sine indisier og med stor overbevisning peker hun ut feil mann. Brionys løgnaktige vitnemål fører til tragedie: En uskyldig mann blir dømt for voldtekt. Hvorfor lyver Briony? Om forlatelse er en studie i sjalusi og hat, skyld og soning. Filmen utforsker menneskelig selvbedrag – hvordan individet, ubevisst, skjuler sannheten for seg selv. Om forlatelse ble hyllet som et lite mesterverk da den kom i 2007 og med sine tre Oscars, blant annet for beste film og beste musikk, samt en lang rekke andre priser og nominasjoner, ble den en stor favoritt blant både kritikere og publikum. Her får dere ikke bare muligheten til å se denne moderne klassikeren på 35mm, men også en mulighet til å dukke ned i filmens problematikk i professor Siri Gullestad foredrag etter visningen
2. juni kl. 18.30 vises filmen «Transylvania» av Toni Gatlif vises.
Etter filmen blir det en samtale mellom Erlend Kiøsterud og Sverre Varvin.

I Transylania tar Tony Gatlif oss enda en gang med inn i malstrømmen av kjærlighet, vold, traumer, identitetssøken og musikk. Som mange av Gatlifs filmer er Transylvania både en hyllest til romkulturen og en roadmovie, en røff reise gjennom det transilvanske landskapet og gjennom psykens irrganger.

Zingerina, italiensk og gravid med sigøynermusikeren Milan, som har forlatt henne, drar med en venninne til Romania for å oppspore barnefaren, som hun tror er utvist fra Frankrike. Venninnen forlater henne, barnefaren, som hun endelig finner, avviser henne. Alene og traumatisert fortsetter Zingerina inn i en for henne ukjent kultur av hedenske fester, kristne ritualer og rommusikk. På veien møter hun en annen skadet sjel, oppkjøperen og handelsmannen Tchangalo. Møtet blir skjebnesvangert for dem begge.

Transylvania er en omvendt reise, en reise fra en fragmentert identitet i storbyen og inn i romkulturen. Med Gatlifs fine blikk for laget av ulike erfaringer og tradisjoner som lever side om side i Europa, og med en undertone av Andrej Tarkovskij, er ett av filmens underliggende spørsmål, hvem kan helbrede hvem?

Erland Kiøsterud er forfatter og essayist. Han har mottatt Gyldendalprisen og Riksmålsprisen. Hans dyptborende romaner har gitt ha en helt spesiell posisjon i norsk samtidslitteratur. Siste essay: «Stillhet og fortelling» (Oktober 2013), siste roman «Henders verk» (Oktober 2015)

Sverre varvin er professor HIOA, læreanalytiker ved NPF og psykoanalytiker i privatpraksis. Han har i en årrekke arbeidet med forskning om traumatisering og flyktninger og publisert mye inne disse områder.
Først ut var Vigdis Hjorth som  valgte å vise Lars von Triers ”Idiotene” i januar.

10. mai ble «Who´s afraid of Virginia Woolf”  vist  med påfølgende samtale mellom forfatter Pedro Carmona Alvarez og psykoanalytiker Svein Haugsgjerd om hvordan vi forvalter kjærligheten.

Hvem er redd for Virginia Woolf? sjokkerte brorparten av datidens publikum med det mange så
på som en orgie i utroskap, fyll, ondskap og «four-letter words». En stor del av dens filmhistoriske betydning ligger også i det at den overskred grensene for den trangsynte moralkodeksen i amerikansk film. Vi befinner oss i New Englands akademikermiljø, i hjemmet til et ektepar i førtiårene: George (Richard Burton) er en begavet, men desillusjonert og bitter historielektor med en usedvanlig giftig tunge. Martha (Elizabeth Taylor) er datter av universitetets rektor og skuffet over ektemannens middelmådige karriere. Tidligere på kvelden har de møtt et yngre ektepar som Martha har invitert på en night cap. Det skal ganske snart vise seg at dette blir en lang, forfylla natts ferd mot morgen.

Pedro Carmona-Alvarez, f. 1972 er forfatter, musiker og oversetter. Siste utgivelse “Samtaler med Onkel Nica og Tante Viola” (dikt, Kolon 2015). Pedro er en sterk og original stemme som med bakgrunn fra Chile, bærer med seg påvirkninger fra et annet kontinents lesning og kultur.

Svein Haugsgjerd f.1942 er privatpraktiserende psykoanalytiker og professor II ved UIN. Han har skrevet en rekke viktige bøker innen feltet psykoanalyse og psykiatri, og også en bok om kjærlighet og psykoanalyse med tittelen ”Kjærlighetens kraftlinjer”.

Dette er et samarbeid mellom Norsk psykoanalytisk forening og Cinemateket.

Se Cinematekets nettsider for informasjon om billetter etc.:

logo_Cinemateket

Les mer om Kultur & Psykoanalyse her

 

Comments are closed